Imigran og epilepsilignende plager

Fråga: En kvinnelig pasient, 54 år, har opptil 25 migreneanfall pr. måned og bruker fast 2 tabletter Imigran 50 mg daglig. Hun har henvendt seg til apoteket med spørsmål om hun kan bruke Imigran mot migrene hvis det skulle vise seg at hun også har epilepsi. Hun har epilepsilignende plager som hun vil vite om kan skyldes bruk av Imigran eller om det kan ha sammenheng med hennes migrene. Hun har vært utredet for epilepsi, men behandles ikke med antiepileptika. I tillegg til Imigran bruker hun Norvasc og Tenormin.

Svar: Sumatriptan (Imigran) er en selektiv serotoninagonist med karkontraherende effekt på kranielle arterier. Sumatriptan bør bare brukes i de tilfeller diagnosen migrene er sikker, og andre tilstander som tensjonshodepine, clusterhodepine, eller alvorligere lidelser som transitoriske ischemiske anfall (TIA) eller fokalnevrologiske manifestasjoner som lammelse og epilepsi (mulig tegn på hjernesvulst) er utelukket (1a).
Behandling med sumatriptan kan i sjeldne (<1/1000) tilfeller gi epileptiforme anfall eller kramper, og bør brukes med forsiktighet av pasienter med epilepsi eller andre forandringer i hjernen som senker krampeterskelen (1b,2,3). Ifølge en annen kilde er det hos en tredjedel av pasientene sett sentralnervøse (CNS) bivirkninger av sumatriptan i form av tilbakevendende til dels alvorlig hodepine, men uten aurasymptomer slik som ved migrene (4).

Preparatet er ikke dokumentert til profylaktisk bruk for å forhindre migreneanfall eller redusere anfallsfrekvensen (3,5).

Pasienter med velkontrollert hypertensjon krever nøye oppfølging ved samtidig behandling med sumatriptan fordi forbigående forhøyet blodtrykk og økt perifer karmotstand er sett i enkelte tilfeller.
Det er ikke funnet noen klar sammenheng mellom dose av sumatriptan og effekt på blodtrykket. Blodtrykksendringen er antagelig forårsaket av en systemisk vasokonstriksjon, men effekten ses i mindre grad ved gjentatt dosering enn etter en enkeltdose sumatriptan (1b,2,5).
Vi er for øvrig ikke nærmere kjent med indikasjon og dosering av amlodipin (Norvasc) og atenolol
(Tenormin) i dette tilfellet.

Det er publisert noen få enkeltrapporter der behandling med sumatriptan peroralt i anbefalt dosering viste gunstig effekt på migrene eller migrenelignende hodepine i forbindelse med epilepsianfall hos pasienter med til dels lang sykehistorie (6,7).

Ved henvendelse til produsenten av sumatriptan har vi fått opplyst at legemidlet ikke bør anvendes profylaktisk. Produsenten fraråder videre at preparatet brukes til pasienter som har mer enn fire migreneanfall pr. måned. Pasienter med høyere anfallsfrekvens enn dette bør henvises til spesialist for nærmere utredning (8).

Konklusjon:
Sumatriptan kan i sjeldne tilfeller gi epileptiske anfall, og pasienter med epilepsi bør bruke preparatet med forsiktighet. Det er derfor viktig at diagnosen migrene er stillet med sikkerhet og andre nevrologiske lidelser er utelukket.
Sumatriptan er ikke dokumentert til profylaktisk behandling slik denne pasienten bruker medikamentet. Det er derfor vanskelig å vurdere hvilken innvirkning slik bruk kan ha i forhold til pasientens plager og til mulige andre underliggende sykdommer, blant annet også mulig effekt på blodtrykk. Hun bør derfor ta fornyet kontakt med behandlende lege for å avklare årsaken til hennes epilepsilignende plager, og hvorvidt disse kan ha sammenheng med migrene.

1. NLH for helsepersonell 1998-99: 391-2(a),394-5(b).
2. Felleskatalog 1998; 654-6.
3. FASS Lekemedel i Sverige 1998-99: 614-5.
4. Dukes MNG, editor. Meyler's Side Effects of Drugs 1996: 369.
5. Dollery C, editor. Therapeutic Drugs 1994; suppl.2: 227-31.
6. Jacob J et al. Use of sumatriptan in post-ictal migraine headache. neurology 1996; 47 (4): 1104.
7. Ogunyemi A, Adams D. Migraine-like symptoms triggered buy occipital lone seizures: response to sumatriptan. (Abstract). Canadian J Neurol Sciences 1998; 25 (2): 151-3.
8. Medisinsk avd., Glaxo-Wellcome AS, pers.medd. 16. oktober 1998.