Peroral absorpsjon av ulike sinkforbindelser.

Fråga: Et apotek ønsker opplysninger om peroral absorpsjon/biotilgjengelighet av ulike sinkforbindelser: sinksulfat, sinkpicolinat, sinkacetat, sinkmonometionin og sinkcitrat. Kan noen av disse forbindelsene eventuelt skaffes? I tillegg ønsker de å vite hva som menes med "aminokelert sink" som skal finnes i Sinkoral sugetabletter mot dårlig ånde. Bakgrunn for henvendelsen er en forespørsel til apoteket fra en mann som skal ta sink for å bedre immunforsvaret, og som har fått forskrevet Solvezink (sinksulfat). Fordi denne forbindelsen absorberes relativt dårlig, har han på egen hånd funnet andre sinkforbindelser som han ønsker nærmere opplysninger om biotilgjengelighet av.

Svar: Vi har ikke funnet tall for peroral absorpsjon eller biotilgjengelighet for noen av de aktuelle sinkforbindelsene i de oppslagsverk og databaser vi har tilgang til.

Ifølge et oppslagsverk (1) absorberes 10-40% av sink i dietten, og sinkacetat og sinksulfat synes å være de saltene som har høyest biotilgjengelighet. Videre fremheves det at absorpsjonen av sink kan reduseres på grunn av interaksjon hvis sink tas samtidig med stoffer som kalsium, vitamin D, kobber, proteiner og fiber. Det anbefales derfor at sinkpreparater inntas utenom måltider. Ved litteratursøk fant vi en artikkel der absorpsjon av sinkpicolinat, sinkcitrat og sinkglukonat ble sammenliknet hos mennesker. Ifølge abstractet (2) fant man en liten, ikke signifikant økning i serum-sink etter administrasjon av sinkpicolinat og sinkcitrat, men også etter placebo. Forfatterne foreslår imidlertid at sinkabsorpsjon kan bedres ved å kompleksbinde sink med picolinsyre.

Absorpsjon av sink etter peroralt inntak skjer for det meste i duodenum, trolig gjennom en aktiv transport av sink-kationet (3). Siden det er kationet som absorberes, er vi usikre på hvor stor betydning valg av salt eller kompleksform vil ha for absorbsjonsgraden.

Sinksulfat er registrert som legemiddel (3). Norsk Medisinaldepot forhandler blant annet sinkacetat og sinksulfat som kjemikalier (4), og det kan eventuelt lages kapsler av disse saltene hvis ønskelig. Vi har ikke funnet opplysninger om de andre forbindelsene er kommersielt tilgjengelige i en form som egner seg til bruk som legemiddel eller kosttilskudd. Vi har ikke funnet noen opplysninger om stoffet sinkmonometionin, men derimot finnes en forbindelse med navnet sinkmetionin.

Vi har ikke funnet opplysninger om hva som menes med aminokelert sink, men det kan muligens være at sink i Sinkoral sugetabletter foreligger på en form som er lite absorberbar. Virkemåten til sink i dette preparatet er å reagere med svovel produsert av luktproduserende bakterier i munnhulen (5). Nærmere opplysninger om aminokelert sink kan sannsynligvis fåes ved å kontakte det miljøet ved Odontologisk fakultet, Universitetet i Oslo, som har utviklet preparatet.

1. Herfindal ET, Gourley DR, editors. Textbook of Therapeutics. Drug and Disease Management 1996; 6th ed.: 171-2.
2. Barrie SA et a. Comparative absorbtion of zinc picolinate, zinc citrate and zinc gluconate in humans (abstract). Agents and Actions 1987; 21 (1-2): 223-8.
3. Felleskatalog 1998: 1318.
4. Norsk Medisinaldepot. Priskatalog, november 1998.
5. Sinkoral, produktbrosjyre, udatert.