Frågedatum: 1998-09-18
RELIS database 1998; id.nr. 1116, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Propylenglykol i inhalasjonspreparat til barn



Fråga: En barneavdeling, inkludert nyfødtseksjonen, bruker adrenalin inhalasjon (racemisk adrenalin) som til tider er vanskelig å få tak i. Et amerikansk preparat som kan skaffes, Micronefrin, inneholder propylenglykol i tillegg til adrenalin 22,5 mg/ml. Preparatet produseres av Bird Products Corp. Det er usikkerhet om hvor skadelig propylenglykol kan være når det inhaleres av nyfødte, og RELIS er bedt om å finne opplysninger om det.

Svar: Propylenglykol brukes som løsningsmiddel i forskjellige typer legemidler, som aerosoler og injeksjonspreparater. Det har vært brukt i lengre tid, og det foreligger en del rapporter om toksisitet generelt, og bivirkninger etter intravenøs injeksjon spesielt. Risiko for skader eller uheldige effekter etter inhalasjon ser ut til å være mindre undersøkt.

Innhold
Micronefrin inhalasjonsvæske inneholder 8 ml propylenglykol pr. 100 ml oppløsning. En dose på 0,5 ml Micronefrin tilsvarer dermed 0,04 ml propylenglykol.

Bivirkninger
I følge en toksikologisk vurdering fra Statens legemiddelkontroll, utsendt av Norges Apotekerforening, vil peroralt inntak av propylenglykol på inntil 0,3 g/kg/dag over noen få dager, ikke antas å medføre toksiske effekter for barn under 6 måneder (1).
Toksisitet og bivirkninger er beskrevet av Markestad og Grønlie i 1992 (2). Nevrologiske bivirkninger som kramper og CNS-depresjon har forekommet etter både peroral og parenteral bruk (2-4). Premature barn med lav fødselsvekt som fikk 3 g propylenglykol intravenøst daglig hadde en høyere forekomst av kramper enn barn som fikk 300 mg/dag. Av de tilfellene som er beskrevet ser det ut til at dosene har vært relativt høye, fra ca. 2-60 ml. Det er videre sett kardiovaskulære og metabolske bivirkninger som arytmi og melkesyreacidose samt økt serumosmolalitet.

Det foreligger relativt lite opplysninger om bivirkninger og absorpsjon av propylenglykol. Propylenglykol absorberes fullstendig fra GI-traktus, mindre fullstendig etter dermal applikasjon og inhalasjon (5). Enkelte pasienter har utviklet kontaktdermatitt etter topikal behandling. Stoffet kan gi mild hudirritasjon, men propylenglykol er godkjent til bruk i dermatologiske produkter. Propylenglykol i preparater til nasal applikasjon kan gi svie og irritasjon (6). I rotteforsøk ble det funnet symptomer som neseblødning og rennende øyne etter inhalasjon av propylenglykol i konsentrasjoner på opptil 2,2 mg/liter luft, muligens på grunn av dehydrering av slimhinner (7).

Konklusjon
Propylenglykol kan forårsake bivirkninger når det brukes som hjelpestoff i farmasøytiske preparater. Inhalasjon av propylenglykol ser ikke ut til å være undersøkt spesielt hos mennesker. De fleste bivirkningene er beskrevet etter injeksjon eller peroralt inntak av doser som er vesentlig større enn det som er aktuelt å inhalere i dette tilfellet. Det er fastsatt en maksimalgrense for peroralt inntak på 0,3 g/kg/dag hos barn under 6 måneder. Mengden propylenglykol som inhaleres vil avhenge av dosering, men være betraktelig mindre enn dette. Ettersom absorpsjonen etter inhalasjon er mindre enn peroralt, skulle det være liten risiko for systemiske reaksjoner. Stoffet kan imidlertid være lokalirriterende og allergifremkallende, men vi har ikke opplysninger om det er sett noe slikt i de mengdene som det her er snakk om.

Referenser:
  1. Spedbarn (< 6 måneder) og mulig risiko ved bruk av preparater med propylenglykol. Norges Apotekerforening rundskriv nr. 42/92.
  2. Markestad T, Grønlie I. Propylenglykol i medikamenter. Risiko for spedbarn? Tidsskr Nor Lægefor 1992; 112 (2): 260.
  3. American Academy of Pediatrics. "Inactive" ingredients in pharmaceutical products: Update (Subject review). Pediatrics 1997; 99 (2): 268-78.
  4. Golightly LK et al. Pharmaceutical excipients. Adverse effects associated with inactive ingredients in drug products. Med Toxicol 1988; 3: 128-65.
  5. Riskline database. Ref. to: Nordic chemicals group, Mortensen B. Health effects of selected chemicals 2. Propylene glycol. Nord 1993; 29: 181-208.
  6. Greenbaum J et al. Comparative tolerability of two formulations of Rhinalar (flunisolide) nasal spray in patients with seasonal allergic rhinitis. (Abstract). Ann Allerg 1988; 61 (4): 305-10.
  7. Suber RL et al. Subchronic nose-only inhalation study of propylene glycol in Sprague-Dawley rats. (Abstract). Food Chem Toxicol 1989; 27 (9): 573-83.