Frågedatum: 1998-10-13
RELIS database 1998; id.nr. 1117, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bivirkninger av Roaccutan



Fråga: En gutt på 16 år har fått forskrevet Roaccutan 20 mg 2-3 ganger daglig. Behandlingstiden er 5 måneder. Han har ikke brukt dette tidligere. Hans mor ønsker opplysninger om sannsynligheten for å få bivirkninger av behandlingen, og vil også vite noe om type bivirkninger og risiko for varige skader. Hun har kontaktet et apotek som ikke er kjent med om pasienten bruker andre legemidler.

Svar: Behandling med Roaccutane (isotretinoin) har gjerne god effekt på alvorlig akne, men kan gi bivirkninger på en lang rekke organer og funksjoner i kroppen (1). De vanligste bivirkningene, i tillegg til den teratogene effekten, er tørre slimhinner og hud, muskel- og leddsmerter, effekter på skjelett og blodlipider samt tretthet og hodepine. Depresjon kan også forekomme (2).
Bivirkninger på hud- og slimhinner er sett hos en stor del (opptil 70%) av pasientene. I tillegg får omlag halvparten av pasientene øyebivirkninger som konjunktivitt og øyeirritasjon (1).
Behandling med isotretinoin vil for de fleste medføre at huden blir tynnere og mer ømtålig. Bestråling, herunder sollys, bør unngås under behandling med isotretinoin (3).
Smerter i muskler og ledd vedvarer sjelden etter at behandlingen er avsluttet (4). Det er beskrevet forskjellige typer skjelettforandringer, og enkelte, som for tidlig epifyselukning hos barn i vekst, er irreversible. Dette er sett etter bruk av en relativt høy dose over lengre tid, og det kan ta opptil et år å utvikle seg (3-5). Aknebehandling foregår vanligvis over kortere tid (måneder) slik at denne bivirkningen sannsynligvis ikke rekker å utvikle seg (2). For å unngå skjelettbivirkninger på lang sikt anbefales det å minimere dose og varighet av retinoidbehandling, å unngå retinoidbehandling av barn før epifyselukning, og å monitorere skjelettet under behandling (4).
Kolesteroløkning som følge av behandlingen har i noen tilfeller vedvart etter seponering, men det fremgår ikke hvor lenge (1).
Det er sett forskjellige former for levertoksisitet, og det anbefales derfor at leverfunksjonen kontrolleres jevnlig (3,4).

I Norge anbefales det å følge opp pasientene i minst 18 måneder etter avsluttet behandling med tanke på eventuelle senkomplikasjoner (3).

Det ser ikke ut til å være risiko for påvirkning av spermier etter bruk av isotretinoin, og kvaliteten er uforandret. Det er ikke rapportert teratogen effekt på fostre når faren har brukt isotretinoin (6,7).

Pasienten og hans mor bør oppfordres til å kontakte legen dersom de ønsker å diskutere bivirkningsrisiko nærmere.

Referenser:
  1. Dukes MNG, editor. Meyler's Side Effects of Drugs 1996; 13th ed.: 382-5.
  2. Mobacken H, Vahlquist A. Mycket svår akne förbättras dramatiskt. Läkartidningen 1993; 90: (34): 2749-52.
  3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 1998-9: 730-1.
  4. Vahlquist A. Long-term safety of retinoid therapy. (Abstract). J Am Acad Dermatol 1992; 27, S29-33.
  5. Lægemiddelkataloget (Danmark) 1997: 914.
  6. RELIS database 1997; sp.nr. 997, RELIS Sør.
  7. RELIS database 1997; sp.nr. 715, RELIS Sør.