Behandling av stadig tilbakevendende hodelus.

Fråga: En mor har henvendt seg til RELIS i forbindelse med stadig tilbakevendende hodelus hos en gruppe på 8-9 jenter i alderen 9-10 år. Jentene går i samme klasse på skolen, er mye sammen også utenom skoletid og hos hverandre, inklusive overnatting.

Hodelus blant jentene ble første gang oppdaget for 3-4 måneder siden, og siden den gang har familien til spørsmålsstiller brukt Prioderm ® (malation) i 3-4 behandlingsperioder, fortrinnsvis som liniment, men også som sjampo. Det har vært muntlig og skriftlig kontakt mellom foreldrene for å få til samhandling når det gjelder behandling, og hindre at jentene byttelåner frisørartikler (kam, børste, spenner, etc) eller hodeplagg. Det har også vært foretatt luskontroller, og klassens lærer er blitt informert.

Moren til en av jentene fortviler etter at noen av jentene igjen har hodelus, og lurer på om det kan skyldes terapisvikt på grunn av resistens mot malation. Hun føler seg ikke sikker på at alle barna, og deres familier, har benyttet malation liniment i behandlingen, og at den er utført i henhold til bruksanvisningen, blant annet på grunn av familiesituasjonen til enkelte av jentene. Hun er dessuten usikker på hvorvidt øvrige familiemedlemmer, venner eller klassekamerater bør behandles dersom disse ikke har påvisbar hodelus, og hvorvidt det er nødvendig med omfattende rengjøring av klær, sengetøy, etc.

Det finnes ikke fast helsesøster på skolen der jentene går, men moren har søkt informasjon og praktiske råd blant annet hos Folkehelsa og Statens helsetilsyn, som har henvist henne videre til RELIS.

Svar: Det har de siste årene igjen vært rapportert økende problemer med hodelus i barnehager og skoler. Folkehelsa (Statens Institutt for Folkehelse) har i MSIS-rapporter (meldingssystem for smittsomme sykdommer) skrevet om problemet og gitt anbefalinger om hvordan det bør bekjempes (1,2). De nordiske helsemyndigheter har også diskutert behandling av hodelus og i fellesskap utgitt en terapianbefaling (3). Innholdet i disse publikasjonene samsvarer godt og gir nærmere opplysninger om valg av preparat, og behandlingsmetode, smitteoppsporing, luskontroll, behov for rengjøring av nærmiljøet, samt mulighet for resistens og behandlingssvikt.

Hodelus fester seg til hår og ernærer seg ved å suge blod fra hodebunnen. Dens livssyklus fra egg- til eggstadium er ca. 17-20 dager. Eggene klekkes 7-10 dager etter at de er lagt, og utvikler seg til voksne lus i løpet av 10 dager. Hodelus kan ikke hoppe, og overføres fra en person til en annen derfor først og fremst ved direkte hodekontakt (4).

Ved kontakt med Folkehelsa (5) har vi fått bekreftet at deres publikasjoner om bekjempelse av hodelus (1,2) fortsatt har gyldighet. Folkehelsa mottar for øvrig stadig rapporter om nye tilfeller av hodelus og spørsmål vedrørende bekjempelse. Malation liniment er fortsatt anbefalt til behandling av hodelus, men det er uvisst hvorvidt resistens mot legemidlet eller terapisvikt, fordi behandlingen ikke er riktig gjennomført eller det er uoppdaget(e) smittekilde(r) i omgangskretsen, er årsak til at enkelte ikke får bukt med problemet.

Utover de praktiske råd og presiseringer som fremkommer i MSIS-rapportene (1,2) og i Nytt om legemidler (3) ga Folkehelsa (5) følgende nyttige opplysninger i forbindelse med luskontroll etter gjennomført behandling: - Dersom det ses egg som sitter mer enn 1 cm fra hodebunnen dreier det seg etter all sannsynlighet om tomme egg, og ny behandling er derfor ikke indisert. - Dersom man finner mindre, lysere lus nær hodebunnen er det "barnelus" fordi nye egg stadig klekkes ut. Dette tyder på at behandlingen ikke har hatt effekt. - Dersom det ses større og mørkere lus er dette voksne lus og tyder på smittespredning fra annen person. Luskontroll bør i slike tilfeller gjentas og utvides til også å gjelde personer som ikke er kjent som tidligere smittede. Det er de som går uoppdaget med lus som er smittesprederne.

Statens legemiddelkontroll og tilsvarende myndigheter i Sverige arrangerer senere i vår et fellesmøte der dagens behandlingsproblemer ved hodelus og muligheter for gentesting av hodelusstammer for å avklare resistensproblematikken skal diskuteres (5).

Bydelshelsetjenesten ved bydelsoverlegen og helsestasjonen er ansvarlig for skolehelsetjenesten. Vi vil anbefale at disse parter kontaktes for samarbeid om behandling og den praktiske gjennomføring av denne.

1. Mehl R. Hodelusbekjempelse. MSIS-rapport (Folkehelsa) 1995; uke 45.
2. Mehl R. Hodelusbekjempelse. MSIS-rapport (Folkehelsa) 1997; uke 42.
3. Terapianbefaling: Behandling av hodelus. Nytt om legemidler 1996; 19 (7): 135-6.
4. Treating head louse infections. Drugs and Therapeutic Bulletin 1998; 36 (6): 45-6.
5. Bakteriologisk avd., Statens Institutt for Folkehelse (Folkehelsa), pers. medd. 23. mars 1999.