Interaksjon mellom Seroxat og Selo-Zok.

Fråga: En farmasøyt ønsker opplysninger om mulig interaksjon mellom Seroxat ® og Selo-Zok ®. En kvinne, født 1965, bruker Seroxat ® (paroksetin), 1 tablett daglig. På samme resept har hun nå også fått forskrevet Selo-Zok ® (metoprolol) 50 mg, ½ tablett daglig. Nærmere opplysninger om indikasjon for forskrivningen er ikke kjent. Farmasøyten mener å kjenne igjen tilsvarende problemstilling fra et kurs, men har ikke nødvendig dokumentasjon.

Svar: Det er ikke funnet spesifikke opplysninger om interaksjon mellom paroksetin, en selektiv serotonin reopptakshemmer (SSRI), og metoprolol, en selektiv betablokker, i Felleskatalogens preparatomtaler (1a,1b). Heller ikke standard oppslagsverk om legemiddelinteraksjoner omtaler interaksjon mellom disse legemidlene.

Fettløselige betablokkere som metoprolol og antidepressiva i SSRI-gruppen metaboliseres i leveren. Av disse er det spesielt paroksetin, fluoksetin og fluvoksamin som kan gi klinisk signifikant nedsatt metabolisme av andre legemidler ved å hemme enzymsystemet cytokrom P-450, mens sertralin og særlig citalopram i mindre grad har slik virkning. Paroksetin, fluoksetin og dens aktive metabolitt norfluoksetin har sterk affinitet til isoenzymet CYP2D6, mens fluvoksamin vesentlig binder seg til CYP1A2. Metoprolol binder seg også til CYP2D6, men i langt mindre grad enn de nevnte SSRI-midlene (1c,2,3,4).

Interaksjon mellom metoprolol og fluoksetin som medfører hemmet metabolisme og derav økt effekt av metoprolol er funnet beskrevet flere steder (1d, 2). Siden fluoksetin og paroksetin begge er sterke inhibitorer av CYP2D6, er det sannsynlig å anta at det foreligger farmakokinetisk interaksjon også mellom metoprolol og paroksetin, og at dette kan medføre økt kardiovaskulær effekt av betablokkeren. Paroksetin gir ikke forandringer av blodtrykk, hjertefrekvens og EKG av klinisk betydning. For øvrig er det funnet opplysninger om at legemidler i SSRI-gruppen gir mindre kardiovaskulære komplikasjoner når de kombineres med hjerte-karmidler enn tricykliske antidepressiva og monoaminooksydasehemmere (1a,1e).

Det foreligger ikke direkte opplysninger om interaksjon mellom paroksetin og metoprolol etter det vi kan se. Siden begge legemidlene metaboliseres i leveren, og med kjennskap til de aktuelle- og nært beslektede stoffers affinititet til samme isoenzym i P-450 systemet i leveren, er det likevel nærliggende å anta at metoprolol og paroksetin kan interagere. Interaksjonspotensialet kan tenkes noe mindre ved kombinasjonen metoprolol og paroksetin enn ved metoprolol og fluoksetin i og med at hovedmetabolittene av paroksetin ikke har klinisk effekt, mens den aktive metabolitten norfluoksetin også hemmer CYP2D6.

Hvorvidt slik farmakokinetisk interaksjon har klinisk relevans i dette tilfellet er vanskelig å si med sikkerhet. Det er videre mulig at metoprolol med hensikt er forskrevet i lavere dose enn det som er vanlig for å unngå den ellers mulig økte effekten av metoprolol i kombinasjon med paroksetin.
I den aktuelle situasjonen vil det være grunn til å informere pasienten om å kontakte sin lege dersom hun skulle føle ubehag i forbindelse med oppstart av metoprololbehandlingen i forhold til tidligere behandling med antidepressivum alene. Bytte av paroksetin til et SSRI-middel med lavere interaksjonspotensiale, for eksempel citalopram, bør i så tilfelle vurderes. Alternativt kan det være aktuelt å bytte ut betabokkeren, avhengig av indikasjon for forskrivningen.

1. Felleskatalog 1998: 1291-3(a), 1276-8(b), 63e(c), 65(d), 111-2e(e).
2. Norsk legemiddelhåndbok 1998-99: 361, 445-7, 974-5.
3. Aamo T. Antidepressiva og klinisk betydningsfulle interaksjoner. H. Lundbeck AS, februar 1997.
4. Preskorn SH. Clinical pharmacology of selective serotonine reuptake inhibitors 1996: 158, 184-90.
5. FASS Läkemedel i Sverige 1998: 1321.