Frågedatum: 1999-06-11
RELIS database 1999; id.nr. 1230, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Soleksem som følge av legemiddelbehandling



Fråga: En lege har henvendt seg til et apotek med spørsmål om legemiddelbruk og utvikling av soleksem. En pasient bruker en rekke preparater: Sotacor ®, Marevan ®, Kaleorid ®, Diural ®, Cozaar ®, Kliogest ®, Digitoxin ®, Clarityn ® og Flutide ®. Hun har nå fått soleksem. Apoteket er ikke kjent med varigheten av behandlingen, om noen av preparatene nettopp er tatt i bruk eller om pasienten har hatt soleksem tidligere.

Svar: Reaksjoner mellom legemiddel og lys som forårsaker erupsjoner på eksponerte områder av huden, kalles fotosensitivitet. Fotosensitivitet inndeles gjerne i fototoksiske og fotoallergiske reaksjoner. Noen legemidler kan forårsake skader på huden via begge mekanismer, men de fleste reaksjoner faller i kategorien fototoksisitet. Fototoksiske reaksjoner kan teoretisk induseres av enhver lysabsorberende substans, forutsatt en tilstrekkelig legemiddelkonsentrasjon og lys med passende bølgelengde. Reaksjonen ligner solforbrenning med erytem og blemmer. Fotoallergi involverer en immunrespons i tillegg til legemiddel og lys og pasienten får ofte en reaksjon også andre steder enn på lyseksponert hud (1,2).

En rekke legemidler kan forårsake fototoksisitet, blant annet forskjellige NSAIDs, salicylater, antibiotika, psykofarmaka og retinoider. Når det gjelder de legemidlene denne pasienten bruker fast, er ingen av dem regnet som spesielt fototoksiske. De som er nevnt i nyere litteratur i denne sammenheng er følgende:

Sotacor ® (sotalol): Fotosensitivitet er rapportert, men ser ut til å forekomme sjelden. Det er mottatt spontanrapporter om dette for mindre enn 1 av 10000 pasienter etter markedsføring (3a).

Diural ® (furosemid): Fototoksisitet er en kjent bivirkning, men det finnes få anslag over hyppighet eller alvorlighetsgrad. I følge forfatterne av en oversiktsartikkel forekommer dette hos en liten andel av pasientene (4).

Cozaar ® (losartan): Fotosensitivitet ble rapportert for under 1% av pasientene i kliniske studier, og sammenheng med behandlingen er ikke fastslått (3b). Det er vanskelig å trekke konklusjoner om forekomst ut fra dette, ettersom slike studier som regel ikke inkluderer nok pasienter til å oppdage sjeldne eller mindre vanlige bivirkninger. Geografiske forhold og årstid vil også kunne spille en rolle.

Clarityn ® (loratadin): Fotoallergi er rapportert hos minst en pasient og høyst 2% av pasientene som ble behandlet med loratadin i kliniske studier (3c). Det finnes enkelte rapporter om fotosensibilitet etter loratadinbehandling i bivirkningsdatabasen til WHO/Läkemedelsverket (5).

Kliogest ® (østradiol, noretisteron): Flere kilder nevner østrogener blant legemidler som kan gi fotosensitivitet. Det er publisert noen kasusrapporter, men etter det vi kan se er ikke materialet stort. En bivirkningshåndbok oppgir at økt pigmentering ved soleksponering, samt fotosensivititet, er sett hos noen brukere (6).

Referenser:
  1. Breathnach SM, Hintner H. Adverse Drug Reactions and the Skin 1992:83-7.
  2. Selvåg E. Medikamentindusert fotosensibilisering i Norge. En analyse av rapporter fra tidsrommet 1970-93. Tidsskr Nor Lægeforen 1996; 116 (28): 3341-2.
  3. Physicians' Desk Reference (PDR) Generics (USA) 1998; 4th ed.: 2515-9 (a), 1762-5 (b), 2825-7 (c).
  4. Gould JW et al. Cutaneous photosensitivity diseases induced by exogenous agents. Dermatology 1995; 33 (4): 551-73.
  5. Drugline database (Sverige) 1995; sp. nr. 11416.
  6. Dukes MNG, editor. Meyler's Side Effects of Drugs 1996; 13th ed.: 1222.