Fluortabletter til barn som bruker astmamidler

Fråga: Et barn som bruker Flutide (flutikason) og Ventolin (salbutamol) har fått beskjed om å bruke fluortabletter av tannhelsetjenesten på skolen. Foreldrene mener at anbefalingene er gitt fordi barnet bruker flutikason og salbutamol. De ønsker svar på om bruk av fluortabletter virkelig er nødvendig.

Svar: Statens helsetilsyn reviderte retningslinjene for bruk av fluor i det kariesforebyggende arbeidet i 1996. De nye retningslinjene er omtalt i rundskriv IK-96/12 av 11. juni 1996 og er basert på at tannpuss med fluortannkrem morgen og kveld heretter skal være basisprogrammet i kariesprofylakse (1).
Dersom barnet tilhører gruppen med høy risiko for å utvikle karies, eller av andre grunner ikke bruker fluortannkrem, bør barnet få fluortabletter.
Identifisering av risikopasienter er basert på en individuell vurdering fra helsepersonell. Konsum av sukkerholdige drikker om kvelden og natten er den viktigste kariesfremmende faktor hos barn (2).

For flutikason inhalasjonspulver er candidainfeksjoner i munnhule og svelg beskrevet som bivirkning (3) og hyppighet er oppgitt til >1/100. Candidainfeksjon er en bivirkning for alle glukokortikoider til inhalasjon og pasientene bør derfor skylle munnen med vann etter hver inhalasjon (4a). Det er også beskrevet andre lokale bivirkninger som heshet og infeksjoner i øvre respirasjonstraktus. Ved høyere doser flutikason (over 500 mikrogram pr. dag) fant man en økt insidens av sår hals, hodepine og oral candidose.
I en kontrollert studie der man har funnet hyppighet av xerostomi på under 1% ved bruk av flutikason propionat intranasalt (5). Irritasjon og tørrhet i nese og svelg kan forekomme (6). Vi har ikke funnet tilsvarende opplysninger om sammenheng mellom flutikason til inhalasjon og xerostomi.

Overdosering med adrenerge beta2-agonister i aerosolform kan gi perifer vasodilatasjon med nasal stenose (4b), noe som medfører økt grad av munnpusting med xerostomi som resultat. Dette vil kunne bidra til økt kariesaktivitet.
Adrenergt virkende farmaka kan interferere med spyttets funksjon ved å forandre mengden beskyttende protein (4c).

Konklusjon:
Vi har ikke funnet en klar sammenheng mellom pasientens legemiddelbruk og karies. Dersom barnet er i høyrisikogruppen for karies, bør det få fluortabletter som tilleggsprofylakse.
Pasientens foresatte bør oppfordres til å ta kontakt med tannhelsetjenesten for å få klarlagt hvorfor barnet oppfordres til å bruke fluortabletter i dette tilfellet.

1. Alvik A. Retningslinjer for bruk av fluor i det kariesforebyggende arbeidet. Tidsskrift for den norske tannlegeforening 1996; 106(10): 477.
2. Rølla G. Om identifikasjon av risikopasienter. Tidsskrift for den norske tannlegeforening 1996; 106(11): 499.
3. Felleskatalog 1997/98: 470.
4. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 1997-98: 576(a), 573(b), 608(c).
5. American Hospital Formulary Service (AHFS) Drug Information 1997: 2145.
6. FASS läkemedel i Sverige 1997: 469.