Frågedatum: 1999-12-07
RELIS database 1999; id.nr. 1342, RELIS Sør
www.svelic.se

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Krom og sink som kosttilskudd



Fråga: Et apotek vurderer å ta inn krom og sink som kosttilskudd i sitt sortiment, tilsvarende det som selges i helsekostforretninger. I følge farmasøyten påvirker krom absorpsjon av sukker, og sink virker positivt på absorpsjon av fettstoffer. Før apoteket bestemmer seg endelig, ønsker de å vite om det finnes nyere anbefalinger om behov for slik kosttilskudd, og hvilke daglige doser som er anbefalt.

Svar: Krom og sink er begge sporstoffer som inngår i kroppens enzymsystemer. Normalt kosthold gir vanligvis tilstrekkelig tilskudd av disse og andre mineraler i forhold til kroppens behov.

Krom
Krom gir økt effekt av insulin og påvirker karbohydrat-, fett- og proteinmetabolismen. Ved langtids total parenteral ernæring er det sett symptomer på krommangel i form av endret glukosetoleranse, hyperglykemi, relativ insulinresistens, perifer eller sentral nevropati. Marginalt ernæringsmessig tilskudd av krom er også beskrevet for underernærte barn, i enkelte studier av mild diabetes, samt hos voksne pasienter med noe nedsatt glukosetoleranse (1,2).

Inntak av treverdig krom gjennom kosthold tilsvarer 13-61 mikrogram pr dag, avhengig av bosted, alder og kjønn. Kost som er rik på krom er ølgjær, nøtter, plommer, asparges, sopp, øl og vin. Kjøtt, frisk frukt og grønnsaker, og ost er gode kilder, mens malt korn er fattig på krom. Det daglige behov for krominntak er ikke endelig fastlagt, og det er derfor vanskelig å vurdere dosering ved kosttilskudd. Verdens helseorganisasjon (WHO) har anslått at kroppens normale behov tilsvarer 33 mikrogram krom daglig, og anbefaler at eventuelt kosttilskudd av krom ikke overstiger 250 mikrogram daglig, inntil nærmere dokumentasjon foreligger (1,2).

Treverdig krom absorberes dårlig, og gir sjelden bivirkninger. Seksverdige kromforbindelser er betydelig mer toksisk enn de treverdige. Toksisk effekt av krom, i mengder som ikke er nærmere spesifisert, forekommer sjeldent annet enn ved yrkesmessig eksponering (1,2).

Sink
Sink inngår i en rekke enzymsystemer og finnes i alle typer vev. Sink absorberes hovedsakelig fra duodenum, men også fra tynntarmen. Inntak av mat eller tarmpassasjetid kan påvirke absorpsjon av sink som øker med aminosyrer, lavt jerninntak og laktose. Absorbert sink transporteres til leveren bundet til albumin (2,3).

Enkelte sykdommer kan forårsake økt sinktap. Sinkmangel kan også skyldes malabsorpsjon eller sinkfattig kost, spesielt ved lite kjøttmat. Symptomer på sinkmangel kan være vekstretardasjon og forstyrrelser i vev med rask celledeling, blant annet ved sårtilheling (1,2,3).

Daglig behov for sink varierer med kjønn og alder. WHO anbefaler 4.0-6.5 mg daglig til kvinner og 5.7-9.4 mg til menn. Langvarig høyt inntak kan hemme absorpsjon av andre sporelementer og jern. Inntak av mer enn 25 mg sink daglig over lang tid kan gi toksisk effekt (2,3).
Dersom det foreligger klinisk påvist sinkmangel kan tilskudd være indisert ved sårtilheling av ligge-/leggsår. Sinktilskudd kan også vurderes ved spesielle former for veksthemming, alkoholisme, og til proteinenergi-underernærte barn (3).

Konklusjon:
Vanlig kosthold skal i utgangspunktet dekke det daglige behovet for sporstoffene krom og sink. Det ser ikke ut til å være holdepunkter for å gi spesielt tilskudd av krom eller sink så lenge det ikke klinisk er påvist mangelsymptomer som kan påvirke sykdomsbilde. Vi har heller ikke funnet opplysninger som umiddelbart relaterer absorpsjon av sukker eller fettstoffer til henholdsvis krom og sink.

Multivitamintabletter med sporelementer som doseres 1 tablett daglig inneholder 50 mikrogram krom og 15 mg sink. Tilsvarende preparat for barn i alderen 3-10 år inneholder henholdsvis 20 mikrogram og 5 mg.

Referenser:
  1. Parfitt K, editor. Martindale. The Complete Drug Reference 1999; 32nd ed.: 1337, 1373-4.
  2. Mann J, Truswell AS, editors. Essentials of human nutrition 1999: 176-7, 151-5.
  3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 1998-99: 871.