Frågedatum: 2000-02-02
RELIS database 2000; id.nr. 1373, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Betapred og prednisolon - forskjell på effekt?



Fråga: Et barn skal ha langvarig behandling for hemangiom. Barnet har tidligere brukt Betapred (betametason) tabletter, men får nå prednisolon. Foreldrene mener at effekten av Betapred var bedre. Legen vil gjerne ha mer opplysninger om effekten av betametason kontra prednisolon og eventuelle forskjeller i potens, dosering og bruksområder.

Svar: Betapred tabletter 0,5 mg markedsføres ikke i Norge, men er på markedet i Sverige. Tablettene er vannløselige og er blant annet godkjent til bruk ved falsk krupp og andre tilstander der man ønsker steroideffekter særlig for intensiv og kortvarig behandling, men langtidsterapi er også beskrevet (1). Ved falsk krupp gis tablettene som engangsdose i doser på 8-12 tabletter avhengig av vekt. Betametason injeksjonsvæske er registrert i Norge som Celeston chronodose.

Steroidene adskiller seg noe fra hverandre, blant annet når det gjelder antiinflammatorisk og mineralkortikoid effekt. Dette vil igjen påvirke de doser som benyttes. Betametason har en høyere antiinflammatorisk aktivitet enn prednisolon, og egenskapene har mye til felles med dexametason. Betametason er 25-30 ganger så potent som hydrokortison, mens prednisolon er ca. 4 ganger så potent. Hydrokortison 20 mg er ekvivalent med henholdsvis 0,75 mg betametason og 5 mg prednisolon. Dette gjelder imidlertid antiinflammatorisk aktivitet, og vi kan ikke utelukke at andre parametre, som ikke fremgår av tabellene, er mer relevant for effekten ved hemangiom. Betametason regnes som langtidsvirkende (36-72 timer) mens prednisolon er intermediært virkende (opp til ca. 36 timer) (2,3,4). Ved langtidsbruk i tilpassede doser vil sannsynligvis dette være av mindre betydning enn ved akutt behandling.

Det er nylig publisert en oversiktsartikkel om hemangiomer hos barn i New England Journal of Medicine (5). Her heter det at mekanismen bak steroideffekten ikke er klarlagt, og at det vanligvis gis en daglig dose på 2-3 mg prednisolon eller prednison pr. kilo kroppsvekt selv om høyere doser også har blitt foreslått.

Referenser:
  1. FASS Läkemedel i Sverige 1999: 218-9.
  2. Dipiro JT et al, editors. Pharmacotherapy 1997; 3rd ed.: 578.
  3. RELIS database 1997; sp. nr. 548, RELIS Sør.
  4. RELIS database 1999; sp. nr. 1014, RELIS Vest.
  5. Drolet BA et al. Hemangiomas in children. New Engl J Med 1999; 341 (3): 173-81.