Frågedatum: 2000-05-24
RELIS database 2000; id.nr. 1398, RELIS Sør
www.svelic.se

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Marevandose og INR-test



Fråga: Spørsmålet gjelder pasienter som bruker Marevan (warfarin) og skal ta INR-test. Skal de ta morgendose med Marevan som vanlig, eller skal de vente til etter testen? Hva måler INR?

Svar: INR (International Normalized Ratio) er en internasjonal måleenhet utviklet for tilpasning av warfarindose hos pasienter som står på dette medikamentet. Metoden er utviklet for å kunne standardisere måling av blodkoagulasjon. Pasienter som ikke behandles med Marevan eller tilsvarende preparater har en INR-verdi på 1,0 (1). Terapeutisk område er i størrelsesorden 2,0 til 4,5. Ønsket verdi avhenger av indikasjon og forhold hos den enkelte pasient. Jo høyere INR-verdi, jo større effekt og blødningsrisiko (2). Det er viktig å merke seg at blødningsrisikoen øker med økende INR-verdi, da den tidligere brukte TT-testen hadde en skala der blødningsrisikoen økte med synkende verdi. Det er dessuten verdt å merke seg at bruk av acetylsalicylsyre og ikke-steroide, antiinflammatoriske midler (NSAIDs) sammen med warfarin kan føre til økt blødningsrisiko (4) uten at man nødvendigvis får utslag på INR-verdien. Ved warfarin-behandling skal man generelt være oppmerksom på annen legemiddelbruk da warfarin er et legemiddel med mange interaksjoner, som igjen kan føre til økt blødningsrisiko (3).

Marevan bør tas til samme tidspunkt hver dag. Pasienter ved Rikshospitalet får beskjed om å møte til INR-kontroll uten å ha tatt dagens dose, og de fleste av disse pasientene tar sin dose om kvelden (5).

Dersom pasienten tar en tablett om morgenen før testen, kan den nye warfarindosen ha begynt å virke slik at tolkningen av prøvesvaret vanskeliggjøres. Dette gjelder spesielt dersom det går noe tid før prøvetaging. Et generelt prinsipp er derfor at man venter med warfarindosen til etter prøvetaging. Dette gjør det også mulig å justere dosen i tilfelle dosereduksjon er ønskelig (3). Av hensyn til tolkning av prøvesvar, bør INR-testen utføres til samme tid i forhold til doseinntak hver gang. Dersom pasientene vanligvis tar Marevan om morgenen og de får beskjed om å vente med medisinen til etter testen, bør avviket fra normalt doseringsintervall gjøres så lite som mulig.

Konklusjon: Et generelt råd er å gjøre INR-kontroll uten at dagens Marevandose er tatt. Mange pasienter tar sin dose om kvelden, noe som ikke skaper problemer med hensyn på doseringstidspunkt. Dersom pasienter som tar Marevan om morgenen venter med dosen, bør testen tas så raskt som mulig slik at ikke det normale doseringsintervallet endres unødig mye. Det samme gjelder dersom pasientene har tatt morgendosen før kontrollen gjøres.

Referenser:
  1. NICL Laboratories 1996. Prothrombin time with international normalized ratio for monitoring anticoagulated patients. http://www.nicl.com/labnotes/ptwithinr.html.
  2. DiPiro JT et al, editors. Pharmacotherapy - A Pathophysiologic Approach 1997; 3rd ed.: 413-4.
  3. Brosjyre om Marevan, Nycomed Pharma, 1994, s. 12-13.
  4. Evans WE, Schentag JJ, Jusko WJ, editors. Applied Pharmacokinetics 1992; 3rd ed.: 31-5.
  5. Medisinsk avdeling, Rikshospitalet, pers. medd. 31. mai 2000.