Frågedatum: 2000-02-14
RELIS database 2000; id.nr. 1485, RELIS Sør
www.svelic.se

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Preparater til fosfat-tilskudd



Fråga: Ved et legesenter har flere pasienter fått påvist fosfatverdier i serum som er litt under normalområdet 0,78 -1,42 mmol/l. Eksempelvis har en pasient fått målt serum fosfat 0,69 mmol/l. Legen har bedt apoteket foreslå et egnet tilskuddspreparat, men fosfat inngår ikke i noen av de kosttilskuddspreparatene apoteket har. Apoteket har derfor henvendt seg til RELIS for nærmere opplysninger om hva som brukes ved behov for kosttilskudd av fosfat.

Svar: Kroppens behov for fosfor anses å være tilsvarende det som gjelder for kalsium. De fleste næringsmidler inneholder tilstrekkelige mengder med fosfat, og fosfatmangel som sådan forekommer på det nærmeste aldri, så sant det ikke er forårsaket av underliggende sykdom. Det er ikke funnet anbefalinger i litteraturen om kosttilskudd av fosfat (1,2).
Biologiske variasjoner i serumfosfat (S-fosfat) konsentrasjoner kan forekomme, og lave verdier kan ses etter høyt inntak av karbohydrater (1,3). S-fosfatnivået kan også variere med alder (2). Lave S-fosfatkonsentrasjoner, eller hypofosfatemi, kan skyldes hyperparatyroidisme eller D-vitaminmangel på grunn av økt renal fosfatutskillelse, nyretubulidefekter, nedsatt absorpsjon av fosfat på grunn av fosfatbindende antacida, eller oppkast. Økt opptak av fosfat i cellene kan også gi hypofosfatemi, som for eksempel ved alkoholisme eller leversvikt. Lave serumfosfatverdier kan også opptre ved langvarig TPN-behandling uten tilstrekkelig fosfat, ved hypomagnesemi, eller etter insulin- eller glukosetilførsel.

Lave S-fosfatkonsentrasjoner over tid skyldes som regel underliggende sykdom. Symptomer på hypofosfatemei er ofte diffuse, og ses vanligvis først ved S-fosfatverdier under 0,3 mmol/l. De opptrer som nevromuskulære forstyrrelser i form av blant annet tretthet, muskelsvakhet, parestesier, tremor, kramper og koma (1,3).

Konklusjon:
Det er ikke funnet holdepunkter for å gi fosfattilskudd basert på S-fosfat konsentrasjoner under referanseområdet alene. Fosfat finnes i rikelige mengder i vanlig kost, og fosfatmangel som sådan ses derfor i praksis aldri. Kosttilskuddpreparater på markedet inneholder ikke fosfat. Fosfatmangel, hypofosfatemi, kan derimot være et symptom på underliggende sykdom.
Pasientene det her gjelder har bare moderat reduserte S-fosfatverdier i forhold til nedre grense av referanseområdet, og mulige andre årsaker til avvik som feil ved kalibrering av måleutsyr, analysefeil, eller tilfeldige biologiske variasjoner hos den enkelte pasient, bør vurderes. Dersom det ikke finnes noen god forklaring på analysesvarene, bør pasientene det gjelder følges opp med gjentatte S-fosfatmålinger og nærmere vurdering med tanke på mulig underliggende sykdom.

Referenser:
  1. Parfitt K, editor. Martindale. The Complete Drug Reference 1999; 32nd ed.: 1149 hypophosphaetemia, 1159-60 phosphate human requirements
  2. Stakkestad JA, Åsberg A. Klinisk kjemi. Brukerhåndbok 1996: 152-4.
  3. Mann J, Truswell AS, editors. Essentials of human nutrition 1998: 449.