Frågedatum: 2000-09-18
RELIS database 2000; id.nr. 1496, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Varighet av malariaprofylakse med Paludrine



Fråga: Et apotek har mottatt resept fra spesialist i tropemedisin som angir at medisinen Paludrine (proguanil) skal brukes en uke etter hjemkomst. Etter apotekets mening er det vanlig å gi råd om fire ukers profylaktisk bruk etter opphold i endemisk område. Farmasøyten ønsker å vite hva som er anbefalt tid for malariaprofylakse med proguanil etter hjemkomst.

Svar: De kilder vi har tilgjengelig anbefaler alle med ett unntak fire ukers profylaktisk bruk av proguanil etter hjemkomst fra endemisk område (1-6). I en kilde (7) opplyses det at "fordi proguanil bare virker på parasittene de første dagene etter et infisert myggstikk, har det liten hensikt å fortsette den daglige proguanilprofylaksen i mer enn én uke etter opphold i endemisk område". Aminokinoliner som klorokin, hydroksykinolin og meflokin hemmer malariaparasittene i erytrocyttfasen hvilket skal betinge lengre tids bruk etter hjemkomst enn for proguanil.

Anbefalingen i den ene kilden (7) avviker mye fra de andre kildene (1-6). Vi har derfor kontaktet forfatteren (8), som fastholder sin anbefaling. Uoverensstemmelsen mellom ham og øvrige kilder er tidligere er tatt opp med redaktøren for Norsk Legemiddelhåndbok og produsenten av proguanil, AstraZeneca.

Få terapiområder er så omstridt som antimalariaprofylakse, og kjemisk profylakse mot malaria er aldri helt effektiv (6). Forskjell i risikovurderinger, basert på kunnskap om plasmodienes følsomhet for legemidlene og sannsynligheten for å få malaria, kan kanskje være noe av forklaringen til variasjon i anbefalingene for profylaksevarighet etter hjemkomst for de forskjellige midlene. På denne bakgrunn er det vanskelig for oss å ta nærmere stilling til spørsmålet.

Referenser:
  1. FASS Läkemedel i Sverige 2000: 1030.
  2. Felleskatalog 2000: 1184-5.
  3. Parfitt K, editor. Martindale. The Complete Drug Reference 1999; 32nd ed.: 435.
  4. MSIS-rapport, Statens Institutt for Folkehelse, 1998: 35B.
  5. Medisinsk avd., Rikshospitalet, pers. medd. 29. september 2000.
  6. Fauci AS et al, editors. Harrison's Principles of Internal Medicine. 199814th ed.: 1184-8.
  7. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 1998-99: 134.
  8. Avd for infeksjonsmedisin. Ullevål sykehus, pers. medd. 3. oktober 2000.