Frågedatum: 30.11.2000
RELIS database ; id.nr. 1553, RELIS Sør
www.svelic.se

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Vurdering av magnesiumpreparater



Fråga: En kunde som bruker magnesium som kosttilskudd har spurt et apotek hvorfor det er så store forskjeller mellom ulike preparater når det gjelder pris, innholdsstoff (magnesiumsalt), styrke og doseringsangivelser. Hvilke anbefalinger gjelder for inntak av magnesium som kosttilskudd? <br>Apoteket ønsker å få vurdert tre konkrete preparater som de lagerfører i forhold til hverandre (prisene er oppgitt av apoteket):<br>1) Magnesium Nycomed Pharma tyggetabletter som inneholder magnesiumlaktat og magnesiumcitrat tilsv. 110 mg magnesium, anbefalt dosering er 1 tablett 3 ganger daglig. Pris kr. 123,- for 60 stk.<br>2) Magnemin Nycomed Pharma tyggetabletter som inneholder magnesiumlaktat og magnesiumcitrat tilsv. 75 mg magnesium. Anbefalt dosering er 1-3 tabletter daglig. Pris kr. 138,- for 100 stk.<br>3) Vitaplex (Alpharma/Nopal) tabletter som inneholder magnesiumoksid tilsvarende 200 mg magnesium. Anbefalt dosering er 1-3 tabletter daglig. Pris kr. 53,- for 100 stk.

Svar: Kroppens magnesiumbehov dekkes helt eller delvis via kostholdet, og magnesiumrike matvarer er kornprodukter og grønnsaker. Norsk legemiddelhåndbok anbefaler et daglig inntak på 300-400 mg (12-16 mmol) magnesium (1). Andre land som Storbritannia og USA har andre og noe lavere anbefalinger for daglig inntak (2).<br><br>De aktuelle preparatene inneholder ulike magnesiumsalter i forskjellige mengder mens anbefalt dosering er omtrent den samme. Dette kan blant annet skyldes at saltene som benyttes har forskjellig løselighet, og at man derfor må bruke mer av et tungtløselig salt enn av et lettløselig for å få tilsvarende mengde magnesium-ioner som kan absorberes. Magnesium absorberes langsomt også når saltet er lettløselig, og absorpsjon fra gastrointestinaltraktus oppgis generelt å være 15-30% (3). Magnesiumlaktat har løselighet 1:25 i kaldt vann (4) og magnesiumcitrat har løselighet 1:50 i vann (5) mens magnesiumoksid har løselighet 1:10.000 i vann (5), og altså er mye mer tungt løselig enn de to første.<br><br>Når det gjelder forskjeller i pris mellom de tre nevnte preparatene, er det vanskelig for oss å fastslå de eksakte årsakene, men flere faktorer kan være av betydning.<br>Preparatene Magnesium og Magnemin er tyggetabletter mens Vitaplex er vanlige tabletter. Tyggetabletter er ofte dyrere enn vanlige tabletter, antagelig av produksjonstekniske årsaker.<br>Videre er preparatet Magnesium registrert som legemiddel mens de to andre preparatene ikke er det (6). Høyere kostnader til produktutvikling, dokumentasjon og registrering for legemidler enn for næringsmidler brukes ofte som begrunnelse for at legemidler er høyere priset enn næringsmidler. Vi er imidlertid ikke kjent med om myndighetene har krevet at Nycomed Pharma skulle registrere Magnesium som et legemiddel eller om dette er noe produsenten selv har valgt å gjøre. Dersom det siste er tilfelle, er ikke argumentet om høyere utsalgspris på grunn av høyere utviklingskostnader lenger gyldig på samme måte.<br> Så vidt oss bekjent selges produktene i Vitaplex-serien også i dagligvarehandelen mens Magnesium og Magnemin kun selges på apotek. Produsenten av Vitaplex kan derfor antagelig sette en lavere pris pr. pakke fordi forventet salgsvolum er mye større når produktet selges via flere kanaler i et større marked.<br><br>Vi antar at de oppgitte priser er veiledende utsalgspriser, og tillater oss å minne om at slike ikke er bindende. Det er nå fri prisfastsetting på både reseptfrie legemidler og handelsvarer som selges i apotek, og apoteket kan derfor selv fastsette de utsalgspriser de mener er rimelig. Utover det som allerede er nevnt har vi liten mulighet til å gå inn i noen vurdering av hvorfor apoteket tar de utsalgspriser de gjør på sine varer eller hvordan veiledende priser fastsettes.

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 1998-99: 868.
  2. Parfitt K, editor. Martindale. The Complete Drug Reference 1999; 32nd ed.: 1157-8.
  3. RELIS database 1996; sp.nr. 522, RELIS Sør.
  4. The Merck Index 1989; 11th ed.: 5550.
  5. Dollery C, editor. Therapeutic Drugs 1999; 2nd ed.; vol. 2:M1.
  6. Felleskatalog 2000.