Frågedatum: 2001-02-05
RELIS database 2001; id.nr. 1592, RELIS Sør
www.svelic.se

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kvinnelige kjønnshormoner ved mannlig feminisering



Fråga: En mann som ønsker å bli mer feminin, men ikke operasjon og kjønnsskifte, har kontaktet apotek med spørsmål om hvilke kvinnelige kjønnshormoner han kan bruke. Benyttes både østrogener og gestagener, hvilke doser og eventuelle kombinasjoner er aktuelle? Er behandlingen kontinuerlig eller brukes medikamentpauser? Vil p-piller eller reseptfrie vagitorier med østriol (Østriol) administrert rektalt kan gi ønsket effekt? Hvordan vil progesteron virke på ham? Mannen har, så vidt kjent, for tiden ingen lege som kan administrere en eventuell behandling.

Svar: RELIS har tidligere utredet spørsmål om bruk av østrogener og antiandrogener i forbindelse med kjønnsskifteoperasjoner (1). Denne utredningen samt to artikler om behandling med blant annet kjønnshormoner til transseksuelle er oversendt spørsmålsstiller (2,3).

Hormonbehandling med østrogener til menn som ønsker å bli kvinner, gjør at brystene utvikles, men hvor mye de vil utvikles avhenger av antall østrogenreseptorer i det aktuelle vevet. Stemmen påvirkes kun i liten grad av hormonbehandling, og vil fortsatt være en mannsstemme. Kroppsbehåring responderer vanligvis på behandling, og hårveksten i ansiktet blir finere og håret vokser langsommere. Beskjeden hårvekst på brystet og overkroppen kan bestå etter behandling. Subkutant fett vil etter hvert få den typiske kvinnelige fordelingen. Østrogener medfører videre testikkelatrofi, redusert ereksjonsevne og reduksjon av vev i penis. All hormonbehandling, og spesielt østrogener, kan forårsake dyp venetrombose og lungeemboli. Røyking, lite fysisk aktivitet og bruk av østrogener i høyere doser enn det som er forskrevet av lege øker risikoen for tromboembolisk sykdom. Andre bivirkninger som blant annet slag og hypertensjon er også omtalt (2). Samtidig med østrogenbehandling ses ofte betydelig reduksjon av libido og pasientens psyke kan også påvirkes (3).

Både østrogener, gestagener (progestogener) og antiandrogener kan være aktuelle i behandling av menn som ønsker femininisering, og aktuelle forbindelser samt forslag til administrasjonsmåte og dosering er nærmere beskrevet i artiklene. Østrogener benyttes i høyere doser enn det som er vanlig i p-pillepreparater, og kan gis peroralt eller parenteralt. Bruk av vagitorier/suppositorier (stikkpiller) er ikke omtalt her, men det sies at bruk av østrogenplastre ofte er utilstrekkelig (2). Bruk av Ovesterin (østriol) vagitorier rektalt, slik det her er spurt om, vil neppe ha særlig effekt, både fordi østriol er et naturlig, svakt østrogen og fordi administrasjonsmåten sannsynligvis vil gi for liten systemisk dose. Vi har ved gjennomgang av relevante oppslagsverk og søk i databaser ikke funnet opplysninger om biotilgjengelighet ved rektal bruk av østriol. Det kan være aktuelt å gi progesteron i tillegg til østrogener fordi de kan øke veksten av bryster og beskytte mot både godartede og ondartede brystsykdommer. Antiandrogener brukes i tillegg til østrogener, særlig hos menn som har kraftig hårvekst i ansiktet og på kroppen (2).

Alle medikamenter som kan være aktuelle å benytte til femininisering av menn er reseptpliktige, og mannen må derfor oppsøke lege for å få gjennomført den behandlingen han ønsker. Rikshospitalet har kompetanse og utfører kjønnsskifteoperasjoner, alternativt kan forsøksvis psykiater eller urolog/androlog kontaktes. Landsforeningen for transseksuelle vil sikkert også kunne gi råd.

Referenser:
  1. RELIS database 1995; sp.nr. 135, RELIS Sør.
  2. Steinbeck A. Hormonal medication for transsexuals. Venereology 1997; 3 (10): 175-7.
  3. Schlatterer K et al. Review. Multistep treatment concept of transsexual patients. Exp Clin Endocrinolol Daiabetes 1996; 104: 413-9.