Analgetisk effekt av acetylsalisylsyre og inntak i forhold til mat

Fråga: En apotek ønsker nærmere opplysninger om hvorfor Albyl-E bør tas uten mat. Er det slik at sammen med mat vil tabletten forsinkes gjennom tynntarmen og i stor grad nedbrytes til salisylsyre, slik at mindre acetylsalisylsyre absorberes? Mange leger skriver på resepten at Albyl-E skal tas til måltid, mens det i Felleskatalogen står at legemidlet skal tas uten mat. I tillegg ønskes opplysninger om den smertestillende effekten av Dispril (acetylsalisylsyre) skyldes omdannelsen til salisylsyre.

Svar: Acetysalisylsyre og smertestillende virkningsmekanisme: Acetysalisylsyre (ASA) hydrolyseres raskt til salicylsyre med halveringstid ca. 15 - 30 minutter. Absorpsjonen skjer hovedsaklig i tynntarmen, men i noen grad også i ventrikkelen. Salisylsyre er 50-90 % proteinbundet, men bindingsgraden til albumin avtar med økende plasmakonsentrasjon. Salisylsyre danner vesentlig vannløselige konjugater som sammen med fritt salisylat skilles hurtig ut i urin (1,2). ASA og andre NSAIDs virker på mage-tarmtraktus både ved lokal effekt på slimhinnene, og ved systemisk påvirkning på mukosasyntesen. Ved bruk av NSAIDs hemmes syntesen på grunn av hemmet prostaglandinsyntese. Acetylsalisylsyre (ASA) har analgetisk, antipyretisk og antitrombotisk effekt, og virker i høyere doser også antiinflammatorisk (2,3b,3c). ASA og øvrige NSAIDs hemmer prostaglandinsyntesen, og dette antas å være forklaringen på den analgetiske og antiinflammatoriske effekten. Effektene skyldes for det meste salisylsyre som dannes ved hydrolyse av ASA. Det foreligger klare holdepunkter for at prostaglandiner sensitiviserer smertereseptorer (nocispetorer) i vev. Forskning har vist at mange NSAIDs sannsynligvis også har sentral smertestillende effekt gjennom spinal påvirkning på grunn av hemmet prostaglandinsyntese. Andre mekanismer som blant annet hemming av NO-syntesen kan også ha betydning for den smertestillende effekten.

Enterotabletter og måltid: RELIS har ved flere anledninger tidligere mottatt spørsmål om inntak av enterodrasjerte ikke-steroide anti-inflammatoriske legemidler (NSAIDs), også acetylsalisylsyre (ASA), i forhold til måltid (4,5). Den lokale effekten på maveslimhinnen kan reduseres ved å ta medikamentet til mat, som brusetablett eller mikstur, fremfor i vanlig tablettform. Et annet alternativ er å velge et enterodrasjert tablettpreparat som gjør at virkestoffet først blir utløst i tarmen (4). Tømningshastigheten fra magesekken over i tarmen vil være av avgjørende betydning for absorpsjonshastigheten av enterodrasjerte tabletter (1,2). Tablettinntak sammen med eller rett etter måltid gjør at passasjen gjennom ventrikkelen går langsommere enn om tablettene inntas mellom måltidene. Måltidets sammensetning vil også kunne påvirke passasjehastigheten og dermed absorpsjonen av legemidlet. For de aller fleste NSAIDs vil mengde virkestoff som absorberes vanligvis ikke påvirkes, selvom tidspunktet for maksimal serumkonsentrasjon kan bli forsinket. Det anbefales at ASA og andre NSAIDs i vanlig tablettform tas med rikelig drikke og sammen med mat for å unngå bivirkninger fra mage-tarmtraktus (3a). For enterodrasjerte tabletter gjelder derimot ingen spesiell anbefaling, men ifølge preparatomtalen for de forskjellige NSAIDs kan anbefalt doseringstidspunkt i forhold til måltid variere noe.

Konklusjon: Absorpsjonshastigheten av enterodrasjert ASA og andre NSAIDs reduseres ved samtidig matinntak på grunn av nedsatt tømningshastighet fra magesekken. Dette påvirker vanligvis ikke den totale biotilgjengeligheten for legemidlet. Det doseringsregime som gir den beste balanse mellom effekt og bivirkninger i hvert enkelt tilfelle vil være bestemmende for hvorvidt legemidlet skal tas til- eller mellom måltid. Ved bruk av enterodrasjerte ASA-preparater til behandling av kroniske smerter, eller som langtids-tromboseprofylakse, vil nedsatt absorpsjonshastighet neppe ha noen klinisk betydning. For behandling av akutt smerte er derimot denne tablettformuleringen generelt lite egnet, og oppløselige preparater bør foretrekkes. Den smertestillende effekten skyldes først og fremst ASA hydrolysert til salisylsyre som hemmer prostaglandinsyntesen og dermed reduserer sensitiviteten av nociseptiske reseptorer perifert. Sentral effekt av hemmet prostaglandinsyntese, samt hemming av NO-syntesen antas også å kunne virke smertestillende.

1. FASS Läkemedel i Sverige 2001: 1440-1.
2. Felleskatalog 2001: 50-1, 432-3.
3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 1998-99: 760 (a), 815 (b), 490-1 (c).
4. RELISdatabase 1999; sp. nr. 881, RELIS Vest.
5. RELISdatabase 1997; sp. nr. 477, 667, RELIS Sør.