Frågedatum: 2001-03-20
RELIS database 2001; id.nr. 1646, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Alternativ til NSAIDs



Fråga: En kvinnelig, eldre pasient trenger et antiflogistikum for behandling av kjeveleddssmerter på grunn av artrose. Det er behov for et smertestillende middel, fortrinnsvis med antiflogistisk effekt. Pasienten har tidligere forsøkt vanlige ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs), men disse gir henne magesmerter, og kan derfor ikke brukes. Paracetamol ansees ikke tilstrekkelig som smertestillende og mangler antiinflammatoriske egenskaper. Behandlingen er tenkt gjennomført som en kortere kur. Pasientens tannlege ønsker forslag til alternativt medikamentvalg. Dette må ta hensyn til mulige interaksjoner med Marevan, Isoptin og Diural som pasienten bruker fast.

Svar: Alle NSAIDs hemmer blodplateaggregasjon, men i varierende grad, og kan demed medføre økt blødningsrisiko i kombinasjon med warfarin. Derfor anbefales vanligvis et annet analgetikum til pasienter som står på slik behandling. NSAIDs har også antidiuretisk effekt fordi de hemmer prostaglandinsyntesen som spesielt hos pasienter med alvorlig hjerte- eller nyresvikt fører til redusert nyregjennomblødning og glomerulusfiltrasjon (1).

Hvorvidt de nyere selektive cyklooksygenasehemmerne (cox-2-hemmere) har lignende effekt på nyrene er så langt ikke fullstendig kartlagt, og forsiktighet bør derfor utvises hos risikopasienter. Forsiktighet bør også utvises ved samtidig bruk av cox-2 hemmere og warfarin, med nøye oppfølging (INR-målinger) av pasienten, spesielt ved start av behandlingen (2,3).

Det er også publisert data om økt effekt av warfarin ved kombinasjon med paracetamol (4,5). Det ble ikke funnet effekt på koagulasjon ved paracetamoldoser lavere enn 2 g pr uke, mens allerede ved 9-10 g paracetamol pr. uke var risiko for høye INR-verdier flerdoblet.

Det er ikke nærmere kjent om pasienten har hjertesvikt eller annen hjertesykdom, eller nedsatt nyrefunksjon. Dette, sammmenholdt med fare for økt antikoagulerende effekt ved kombinasjon av warfarin og antiinflammatoriske- og/eller analgetiske midler, gjør det vanskelig å gi råd om medikamentvalg. Pasienter på antikoagulasjonsbehandling med warfarin som trenger smertestillende, antiflogistisk behandling bør derfor diskutere dette nærmere med sin lege, eller med spesialist (reumatolog).

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 1998-99: 758-60.
  2. Felleskatalog tillegg II, juni 2000: 79-81.
  3. RELIS database 1999; sp. nr. 1322, RELIS Sør.
  4. Terapianbefalinger - Profylakse og behandling av dyp venetrombose og lungeembolisme. Nytt fra Statens legemiddelkontroll 1994; 17 (11): 3.
  5. RELIS database 2000; sp. nr. 1390, RELIS Sør.