Frågedatum: 2001-05-02
RELIS database 2001; id.nr. 1653, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Malaron til forebygging av malaria



Fråga: En lege har hørt at malariamidlet Malaron kan brukes forebyggende for malaria. Dette midlet er godkjent til behandling av malaria, og apoteket har påpekt at profylakse ikke er en godkjent indikasjon. Hun har inntrykk av at produsenten, Glaxo, mener at det kan brukes profylaktisk. Stemmer dette, og hva anbefales?

Svar: Malarone er et nytt preparat mot malaria. Det er nylig godkjent i Norge til behandling av malaria, og man forventer at profylaktisk bruk blir godkjent som indikasjon relativt snart.
Malarone inneholder en kombinasjon av to substanser: Proguanil og atovakvon. Proguanil inngår i preparatet Paludrine og brukes gjerne sammen med klorokin.
Det er laget norske anbefalinger for malariaprofylakse, publisert i MSIS i 1999 (1). På det tidspunkt var ikke Malarone godkjent i Norge. MSIS angir at Malarone har god effekt på multiresistente former av M. falciparum og i fremtiden kan være et alternativ til mefloquin. Man er nå i ferd med å revidere de norske profylakseanbefalingene, og en oppdatering og nærmere omtale av Malarone er ventet innen sommeren 2001 (2).

Profylaktisk bruk av Malarone er blant annet omtalt i to artikler i Lancet fra desember 2000 (3,4).
Valg av malariaprofylakse vil avhenge av status i det området som skal besøkes. Mange steder kan klorokin, evt. i kombinasjon med proguanil, brukes (5). Man er generelt tilbakeholdne med å anbefale omfattende, profylaktisk bruk av nye effektive midler ettersom disse kan ha en spesiell verdi i områder med mye resistensutvikling. Utstrakt bruk kan føre til seleksjon av resistente stammer, som igjen kan redusere effekten av stoffet på lengre sikt. Dette diskuteres i en leder i Lancet (3), hvor forfatteren angir at Malarone kan være av stor verdi i slike områder. Han mener videre at Malarone muligens bør kombineres med andre legemidler som f.eks. artemisininer, for å redusere risikoen for resistensutvikling ytterligere.

Konklusjon:
Det er ventet at Malarone blir godkjent til profylaktisk bruk innen sommeren 2001. Nye norske behandlingsanbefalinger er ventet på samme tid.
Malarone ser ut til å ha en gunstig bivirkiningsprofil, men resistensutvikling er en risiko også med dette midlet.
Malariaprofylakse bør velges ut fra status i det landet som skal besøkes. Der eldre midler fortsatt har effekt, bør disse fremdeles velges. Nye, effektive midler kan brukes det er grunn til det, for eksemper der resistensproblememe er så store at tradisjonelle midler har liten effekt.

Referenser:
  1. Malaria i Norge 1998 og anbefalt profylakse 1999. MSIS-rapport 1999; 24.
  2. Malaria i Norge 2000. MSIS-rapport 2001; 15.
  3. Nosten F. Prophylactic effect of Malarone against malaria: all good news? Lancet2000; 356 (9245): 1864-5.
  4. Høgh B et al. Atovaquone-proguanil versus chloroquine-proguanil for malaria prophylaxis in non-immune travellers: a randomised, double-blind study. Lancet 2000; 356 (9245): 1888-94.
  5. WHO Verdens helseorganisasjon. Map3 -Recommendations for malaria drug prophylaxis by area - 2000. http://www.who.int/ith/english/map3.htm