Legemidler som kan gi munntørrhet

Fråga: En gruppe apotek skal arbeide spesielt med problematikk knyttet til munntørrhet som legemiddelbivirkning. De ønsker opplysninger om hvilke legemidler som har dette som bivirkning, eventuelt også materiale som er egnet som pasientinformasjon. Det ønskes spesielt opplysninger om munntørrhet er beskrevet for Seroxat (paroxetin), Fevarin (fluvoksamin) og Aurorix (moklobemid).

Svar: Munntørrhet er en bivirkning som er rapportert for flere legemidler, mange av dem preparater som brukes av kronisk syke pasienter. Enkelte pasientgrupper, blant annet eldre mennesker, synes å være spesielt utsatt for denne bivirkningen, både på grunn av redusert clearance og fordi spyttsekresjonen kan avta med alderen. Det finnes sannsynligvis ingen komplette oversikter over legemidler som gir, eller kan tenkes å gi munntørrhet (1).

I den amerikanske felleskatalogen, Physicians' Desk Reference (2), inngår en liste over preparater som kan gi munntørrhet (xerostomi). Den er sortert etter preparatnavn og omfatter adskillige preparater som ikke er på markedet i Norge, noe som gjør den vanskelig å bruke. I databasen Drugdex finnes en tilsvarende liste, sortert etter virkestoff (3) og ytterligere en oversikt finnes i en artikkel (4) der forfatterne har tatt utgangspunkt i de 200 mest brukte legemidlene i USA og gitt anslag over bivirkningsfrekvenser. Artikkelen omfatter derfor ikke preparater som brukes lite i USA og som også kan gi xerostomi. Vi har hentet frem opplysninger om hvilke legemidler i Felleskatalogen (5) som er oppført med bivirkningen munntørrhet. Temaet er forøvrig også omtalt i en norsk bok om tannpleie hos funksjonshemmede og kronisk syke (6).

Basert hovedsaklig på disse kildene har vi satt opp en grov oversikt over legemidler som kan gi munntørrhet. I litteraturen er det vanlig å oppgi legemiddelgrupper som kan gi slike problemer, men det betyr likevel ikke at det gjelder samtlige midler innen gruppen. Slike legemiddelgrupper er gjerne antikolinergika, antihypertensiva, antihistaminer, antipsykotika, anorektika, narkotika, antiepileptika, cytostatika, sympatomimetika, antidepressiva, beroligende midler og diuretika. I noen tilfeller har vi utelatt substanser som er nevnt i en av artiklene, men hvor vi ikke har funnet begrunnelse eller oppføring i annen litteratur (f.eks. atenolol, propranolol, timolol, furosemid, kodein, dekstropropoksyfen og prednisolon). Injeksjonspreparater som dihydralazin, granisetron, og ketorolac er utelatt, blant annet fordi forekomsten av munntørrhet syntes relativt lav og fordi de var lite aktuelle i forbindelse med veiledning på apotek. Det siste gjelder også atropinsulfat og butylskopolaminklorid injeksjon.

Tall for bivirkningsfrekvens varierer en god del i noen tilfeller, noe som vil fremgå av kommentarfeltet.

Det tas forbehold om at listen ikke er fullstendig. Det foreligger enkeltrapporter om xerostomi som bivirkning av flere andre legemidler. Listen kan fåes ved å henvende seg til RELIS.

Det er også grunn til å være oppmerksom på mulige interaksjoner som kan gi økt munntørrhet. Et eksempel er interaksjon mellom fluoxetin og imipramin, som har resultert i forhøyede serumkonsentrasjoner av imipramin med tilhørende bivirkninger (7).

1. Seksjon for farmakologi og toksikologi, Odontologisk fakultet, pers. medd.
2. Physicians' Desk Reference (PDR). USA 1995.
3. Drugdex, Drug Evaluation Monographs. Xerostomia. Micromedex database 1974-95; vol. 85.
4. Smith RG, Burtner AP. Oral side-effects of the most frequently prescribed drugs. Spec Care Dent 1994; 14 (3): 96-102.
5. Felleskatalog 1994/95.
6. Storhaug K, editor. Tannpleie for funksjonshemmede og kronisk syke 1991; 2. utg.: 91-9.
7. Drug-Reax. Micromedex database 1974-95; vol. 85.