Frågedatum: 2001-10-05
RELIS database 2001; id.nr. 1717, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Antiinflammatorisk potens av steroider på øyet



Fråga: En sykehusfarmasøyt spør om det finnes noen oversikt som sammenligner eller grupperer ulike steroiders antiinflammatoriske potens når disse brukes i øyet, tilsvarende som for glukokortikoider til bruk på hud og munnslimhinne (gruppering I-IV). Farmasøyten er blitt kontaktet av lege på øyeavdeling på bakgrunn av en konkret hendelse der en pasient hadde fått prednisolon øyedråper etter operasjon i stedet for Cloptison (klobetason) som er vanlig praksis. Legen er usikker på om pasienten må innkalles til kontroll tidligere på grunn av dette fordi prednisolon sannsynligvis er svakere enn klobetason.

Svar: Flere oppslagsverk og databaser angir potensforhold mellom ulike glukokortikoider som brukes systemisk og topikalt . Når det gjelder glukokortikoider til øyet finner vi ikke tilsvarende oversikter hvor aktuelle glukokortikoider sammenlignes mht potensforhold.
Norsk legemiddelhåndbok(1) angir riktignok at prednisolon øyedråper (Ultracortenol) er et "middelsterkt glukokortikoid", mens klobetason øyedråper (Cloptison) er et "relativt sterkt glukokortikoid" og deksametason øyedråper (Isopto-Maxidex, Decadron, Spersadex) er "sterktvirkende glukokortikoid". Videre angis deksametason i kombinasjon med antibakterielle midler å være et "potent glukokortikoid". Det synes således ikke som om potensbegrepene er harmonisert.
I følge andre oppslagsverk (2,3) sammenlignes de ulike glukokortikoider etter den relative affinitet de har til glukokortikoid reseptorer. Glukokortikoidreseptorer fins i nesten alle typer vev, men i forskjellig mengde i de ulike vev. Generell virkningsmekanisme for glukokokortikoider er at de bindes til reseptor, komplekset aktiveres og interagerer så med DNA og modifiserer syntesen av ulike proteiner.
Videre blir kortikosteroidene gruppert etter biologisk halveringstid (egentlig virketid) som kortvirkende, intermediær eller langtidsvirkende (1,2,3).
Ovevenvte reseptorforhold og virketid er nok begge av betydning for hvilket glukokortikoid man har valgt til de ulike beredningsformene.

Konklusjon:
Samme potensforhold antas å kunne brukes for det enkelte glukokortikoid uavhengig av hvilken beredningsform som brukes. I den aktuelle saken har pasient fått prednisolon øyedråper i stedet for klobetason øyedråper. Ut fra ovennevnte kan det tyde på at pasienten har fått et mindre potent glukokortikoid, og legen bør nok gjøres oppmerksom på dette. Da vi ikke har opplysninger om de klinisk forhold eller type kirurgi, er det vanskelig å si om pasienten bør kalles inn til kontroll tidligere eller skifte behandling. Legen får ta stilling til dette etter å ha fått opplysning om ovennevnte.

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2001; 718-9, 731-7.
  2. Herfindal ET, Gourley DR, editors. Textbook of Therapeutics: Drug and Disease Management 2000; 7th ed.: 306-7.
  3. Rang HP et al, editors. Pharmacology 1999; 4th ed.: 416-26.