Bruk av eter ved alvorlig astma

Fråga: Et sykehusapotek har blitt kontaktet av en sykehusavdeling, med spørsmål om bruk av eter ved alvorlig astma. Sykehuset og apoteket ønsker også opplysninger om hva slags eterkvalitet som kan brukes, hvordan det kan skaffes og på hvilken måte det kan gis til pasienten.

Svar: Halogenerte inhalasjonsanestetika som halotan, enfluran og isofluran (1), samt eter (2) har blitt rapportert å ha bronkodilaterende egenskaper.

Eter (dietyleter) var det første anestetikum som ble brukt klinisk, men er nå lite anvendt. Det er lett å administrere og kontrollere, og har analgetiske og muskelrelakserende egenskaper. Det er imidlertid svært eksplosivt, gir irritasjon av luftveier med sekresjon, og pga. farmakokinetiske egenskaper gir det langsom induksjon og recovery. Eter og nitrogenoksyd skiller seg fra andre inhalasjonsanestetika ved at de ikke har respirasjonsdempende effekt (3).

Eter-inhalasjon er vist å ha effekt ved astma (2,4). Foreslåtte mekanismer er at den irriterende effekten på bronkialslimhinnen utløser en respiratorisk stimulering av respirasjonen. Videre vil eter påvirke det sentrale sympatiske nervesystem med økt frigjøring av katekolaminer. Det er også foreslått en direkte relakserende effekt på bronkialmuskulaturen, muligens via en øket konsentrasjon av syklisk AMP (5).

Eter som intravenøs injeksjon kan være et alternativ til eter via narkoseapparat eller respirator ved alvorlig, livstruende status asthmaticus hvor konvensjonell akuttmedisinsk terapi har ingen eller liten effekt (5). Man har brukt en 5 % eteroppløsning i natriumklorid 0,9 % eller glukose 5 %. I et tilfelle (5) blandet man 25 ml narkoseeter i 500 ml glukose 5 %, og intravenøs infusjon ble startet med initialt 20 dråper pr. minutt. Behandlingen ble styrt etter bronkodilatorisk respons, blodgassverdier og klinisk tilstand. Målet er ikke å oppnå anestesi, men bronkodilatasjon. Fordelen med intravenøs behandling er at den kan forsøkes når inhalasjonsbehandling ikke lenger er mulig. Den virker også raskere og bedre enn ved inhalasjon. Det er minimal irritasjon av luftveier og vener samt at eksplosjonsfaren reduseres. Videre kan man unngå intubasjon og etterfølgende respiratorbehandling.

Eter til narkose kan bestilles fra Den Norske Eterfabrikk og lagerholdes blant annet med tanke på bruk til astmapasienter. Eter fra Eterfabrikken er tilsatt butylhydroksytoluen som stabiliseringsmiddel (7). Kvalitetskrav til narkoseeter er beskrevet i Ph. Eur. (8). På Haukeland sykehusapotek merkes flaskene med en tilleggstekst (se vedlegg) før de går ut til sykehusets avdelinger (6).

Det kan tenkes at eter, også i lave konsentrasjoner, kan føre til mykgjøring av PVC-flasker samt tap av eter gjennom penetrering av plastemballasjen (9). Det ser ikke ut til å være undersøkt hvorvidt dette skjer så raskt og er av en slik størrelsesorden at det må tas hensyn til ved valg av emballasje, og det er usikkert om det har noen betydning i den aktuelle situasjonen.

Konklusjon: Intravenøs eter er foreslått som behandling ved alvorlig, livstruende status asthmaticus hvor konvensjonell medisinsk terapi har ingen eller liten effekt. På grunn av indikasjonen er denne form for behandling lite dokumentert.

1. Pedersen CM. Bronkodilaterende inhalasjonsanæstetika ved asthma bronchiale og status astmaticus. Ugeskr Læger 1994; 156 (25): 25-30.
2. DeNicola LK et al. Treatment of critical status asthmaticus in children. Pediatric Critical Care 1994; 41: 1293,1324.
3. Rang HP, Dale MM. Pharmacology 1991; 2nd ed.: 612-3,618-9.
4. Robertson CE et al. Use of ether in life threatening acute severe asthma. Lancet 1985; 1: 187-8.
5. Niemi G et al. Status asthmaticus. Intravenøs eter - en siste utvei ? Tidsskr Nor Lægeforen 1987; 107: 1019-20.
6. Haukeland sykehusapotek, pers. medd.
7. Den Norske Eterfabrikk, pers. medd.
8. Aether Anaestheticus. Ph. Eur.
9. Reynolds JEF, editor. Martindale. The Extra Pharmacopoeia 1993; 30th ed.: 913.