Frågedatum: 2001-12-13
RELIS database 2001; id.nr. 1759, RELIS Sør
www.svelic.se

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kardiovaskulære bivirkninger av Voltaren



Fråga: En sykepleier har brukt Voltaren i en dose på 100 mg daglig i ca. 2 måneder. Hun forteller at hun har fått rask puls og høyt blodtrykk og at behandlingen har blitt seponert for ca. en uke siden. Hun ønsker å få vite om dette kan være en bivirkning av Voltaren, og hvor lang tid det tar før legemidlet er ute av kroppen.

Hun er allergisk mot sulfa og har reagert på andre legemidler også.

Svar: Ikke-steroide, antiinflammatoriske midler (NSAIDs) kan forårsake blodtrykksstigning som resultat av at de hemmer prostaglandinsyntesen. Klinisk betydning og virkningsmekanisme er diskutert i en relativt ny artikkel i Lægeforeningens tidsskrift (1, vedlagt). Det er mulig at blodtrykksøkningen varierer fra et NSAID til et annet. I undersøkelsene har gjerne indometacin, naproksen og piroksikam gitt størst blodtrykksstigning, men det er ikke endelig avklart om det faktisk er forskjell på blodtrykkseffekten. Diklofenak, som er virkestoffet i Voltaren, er nevnt i liten grad. Den gjennomsnittlige blodtrykksøkningen er på rundt 3-5 mmHg (1), med variasjon fra 1 til 11,5 mmHg for midler som gir størst utslag (2). Pasienter med høyt blodtrykk fra før, nedsatt nyrefunksjon eller andre risikofaktorer er mest utsatt.

Diklofenak har en halveringstid på 1-2 timer (3), som er den tiden det tar å halvere konsentrasjonen i blod. Etter 5 halveringstider (ca. 10 timer) vil konsentrasjonen være nede på ca. 3% av den opprinnelige.

Det ser ikke ut til at takykardi (rask puls) er rapportert som bivirkning i noen særlig grad.

Referenser:
  1. Slørdal L, Spigset O. Hypertensjon og hjertesvikt forårsaket av NSAID-preparater. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 24: 2904-5.
  2. Johnson AG et al. Do Nonsteroidal Anti-inflammatory Drugs Affect Blood Pressure? A Meta-Analysis. Ann Intern Med 1994; 121 (4): 289-300.
  3. Dollery C. Therapeutic Drugs 1999; 2nd ed.: D88.