Dokumentasjon - DHEA

Fråga: Farmasøyt ønsker dokumentasjon på bruk av DHEA med hensyn til bruk/indikasjoner, dosering og uønskede effekter. Hun har fått spørsmål fra pasienter som har fått forskrevet DHEA.

Svar: DHEA, dehydroepiandrosteron, er et steroidhormon som produseres i binyrebarken. Det syntetiseres fra kolesterol og på samme måte som for kortisol stimuleres syntesen av adrenokortikotropt hormon (ACTH). Stoffet produseres i langt større mengder enn kortisol, ca. 15 mg daglig. Stoffets fysiologiske funksjoner er stort sett ukjent. Den endogene produksjonen når en topp i tenårene og synker deretter gradvis gjennom hele livet. Etter puberteten har kvinner gjennomgående noe lavere konsentrasjoner enn menn (1).

Opplysninger om bivirkningsrisiko så vel som effekt ved langtids bruk av DHEA er mangelfull. De vanligste bivirkningene er tett nese, hodepine, tretthet, akne, hirsuitisme (1,2), samt hypertensjon og redusert HDL-kolesterol (3). Inntak av DHEA vil øke produksjonen av andre steroidhormoner, inklusive testosteron og østradiol, noe som vil kunne gi bivirkninger i form av en maskulinisering hos kvinner og i verste fall en økt risiko for utvikling av hormonsensitive kreftformer hos begge kjønn (2).

Lave nivåer av DHEA er blitt assosiert med aldersrelaterte sykdommer, blant annet demens. Det er postulert at kognitiv funksjon kan bedres ved tilførsel av DHEA. En Cochrane oversikt har vurdert studier som har sett på DHEA og bedring av kognitiv effekt (4). Oversikten inkluderer 4 placebo-kontrollerte studier utført etter 1997. I alle studier ble DHEA gitt som 50 mg tablett daglig. Oversikten konkluderer med at dataene ikke gir grunnlag for å si at DHEA forbedrer hukommelse eller andre aspekter av kognitive funksjoner.

Andre bruksområder som er diskutert er diabetes, osteoporose, kardiovaskulære sykdommer, hemming av kreftutvikling De studier som er gjort er ikke konklusive, dels på grunn av dårlig kvalitet, lite pasientantall, noen er kun utført in-vitro eller på dyr (2).

Innen revmatologien er DHEA forsøkt blant annet ved systemisk lupus erytematosus (SLE) og ved revmatoid artritt. van Vollenhoven har i en oversiktsartikkel også sett på bruk av DHEA til SLE pasienter. I en dobbelt-blind placebokontrollert studie hvor 28 SLE pasienter fikk 200 mg DHEA daglig i 3 måneder, så man redusert sykdomsaktivitet og redusert bruk av prednisolon i DHEA-gruppen. Placebogruppen hadde flere tilfeller av lupus-oppbluss (3). Det påpekes at studien inkluderte få pasienter, samt var av kort varighet noe som er spesielt ugunstig ved kronisk sykdom. I en placebokontrollert studie over 7-9 måneder med 196 kvinnelige pasienter så man at DHEA gruppen trengte mindre kortikosteroider og hadde større bedring av symptomer enn kontrollgruppen. Dosen var 200 mg DHEA daglig. Forskjellene var statistisk signifikante. Bivirkninger var milde akneiforme dermatitter, hypertensjon, magesmerter samt signifikant reduksjon av HDL-kolesterol (3).
Data for leddgiktpasienter er ikke entydige (1).

Konklusjon
Generelt mangler kontrollerte kliniske studier som dokumenterer positiv effekt av DHEA ved ulike sykdomstilstander. Oversiktsartikler konkluderer med at bruk av DHEA ikke anbefales før slike effekter er entydig dokumentert og bivirkningsrisikoen nærmere klarlagt (1,2).

1. Kroboth PD. Salek FS, Piottenger AL, Fabian TJ, Frye RF. DHEA and DHEA-S: a review. J Clin Pharmacol 1999; 39: 327-48.
2. Spigset O. DHEA - veien til evig ungdom? Utposten 2001; 30 (2): 47-8.
3. Van Vollenhoven RF. Dehydroandrosterone in systemic lupus erythematosus. Rheumatic diseases Clinics North America 2000; 26: 349-62.
4. Huppert FA, van Niekerk. Dehydroepiandrosteron (DHEA) supplemention for cognitive function. The Cohrane Library 2001; 4.