Bivirkninger ved lengre tids bruk av nystatin til spebarn

Fråga: En mor og hennes åtte måneder gamle sønn har begge blitt behandlet med Mycostatin (nystatin) mikstur i ca. seks uker for soppinfeksjon henholdsvis på brystene og i munnen. Barnet har fått inntil 1 ml x 4, og i de siste ukene har dette blitt penslet i munnhulen med fingeren. Moren har smurt miksturen på brystene to ganger daglig fordi krem i en periode ikke har vært tilgjengelig. Denne behandlingen har hatt noe effekt, men infeksjonen er ikke fullstendig helbredet, og det er fremdeles behandlingsbehov. Moren har også forsøkt Canesten (klotrimazol) krem og Daktacort (mikonazol og hydrokortison) krem, men fikk utslett av begge disse. Hun har videre prøvd Kenacutan (triamcinolon og diklorhydroksykinolon) krem i 5 dager. Denne behandlingen resulterte i at symptomene nesten forsvant, men de kom tilbake etter seponering. Kvinnen ammer 6-7 ganger i døgnet, og ønsker primært å fortsette med dette. Hun har ikke spesielle plager/smerter på grunn av soppinfeksjonen. Hun har vært i kontakt med fra Nasjonalt ammesenter på Rikshospitalet og fått råd om å intensivere behandlingen med Mycostatin. Hun ble der rådet til å kontakte RELIS angående eventuelle langtidsbivirkningr, spesielt for sønnen, ved bruk av Mycostatin.

Svar: RELIS har flere ganger tidligere utredet spørsmål om medikamentell behandling og generelle råd hos kvinner og/eller barn med soppinfeksjon i forbindelse med amming. Ved Candida-infiserte brystvorter er muligens imidazolpreparater mer effektive enn nystatin, og foretrekkes derfor vanligvis. Spebarn med soppinfeksjon i munnen behandles med nystatinmikstur. Best effekt oppnås hvis man holder miksturen i munnen så lenge som mulig. Dette kan være vanskelig å gjennomføre hos små barn, og man kan da forsøke å fukte en kompress med miksturen og deretter vaske barnets munn. Hos barn som ammes er det viktig at både mor og barn behandles samtidig for å unngå reinfeksjon (1,2).

Minimale mengder nystatin kommer over i systemisk sirkulasjon etter peroral tilførsel, og stoffet utskilles hovedsakelig uendret i fæces. Det er derfor ikke grunn til å forvente spesielle bivirkninger utover lokale gastrointestinale effekter som diare, kvalme og oppkast. Preparatets vonde smak kan være problematisk hos enkelte. Stoffet er vanlig bruk hos spebarn, og det er ingen grunn til spesiell bekymring (3,4).

Dersom infeksjonen ikke helbredes til tross for intensiv og langvarig behandling, bør lege kontaktes på nytt for vurdering av alternative medikamenter, eventuelt etter resistensbestemmelse.

1. RELIS database 1995; sp.nr. 145, RELIS Sør.
2. RELIS database 1995; sp.nr. 57, RELIS Vest.
3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2001: 610.
4. Hale TW. Medications and Mother's Milk 2000; 9th ed.: 497.