Langtidsbivirkninger av Vallergan (alimemazin)

Fråga: En gutt, født juni 1999, har fått diagnosen barneautisme. Han er plaget med søvnproblemer, og har tidligere brukt Vallergan (alimemazin) mikstur, 3 ml om kvelden. I en periode har man forsøkt melatonin, men denne behandlingen ga ikke tilstrekkelig effekt. Derfor har legen på ny forskrevet Vallergan mikstur med samme dosering som før. Denne behandlingen kan komme til å bli langvarig. Legen ønsker derfor nærmere opplysninger om mulige langtidsbivirkninger.
Barnet bruker ingen andre legemidler, og har ikke annen underliggende sykdom.

Svar: Alimemazin (trimeprazin) er et fentiazinderivat med sedativ og antihistaminerg effekt. Det er mye brukt som premedikasjon, mot kløe eller som sederende middel til barn (1). Tilgjengelig litteratur omtaler gjennomgående korttidsbehandling, og det er sparsomt med opplysninger om senbivirkninger eller bivirkninger som følge av langtidsbehandling.
Munntørrhet er en vanlig bivirkning av alimemazin forårsaket av stoffets antikolinerge effekt. Lengre tids bruk kan øke risiko for tann- og munnslimhinneskader. Barnet bør derfor få nøye oppfølging med munn- og tannpleie, og sikres tilstrekkelig drikke, fortrinnsvis sukkerfri, for å motvirke uttørring av slimhinnene i munn og svelg. På tross av midlets sederende effekt, er det i enkelte tilfeller også sett unormal CNS stimulering som kan medføre agitasjon, aggresjon, dystoni, psykose, hallusinasjoner og i sjeldne tilfeller kramper (2,3). Slike reaksjoner er vesentlig sett der alimemazin er gitt i store doser til små barn, også barn yngre enn 2 år, som er någjeldende nedre aldergrense for godkjent bruk av preparatet (4a).
Fentiaziner generelt kan senke krampeterskelen, spesielt hos epileptikere og andre predisponerte pasienter (5). Fotosensitiv dermatitt er sett ved kronisk behandling med alimemazin, og forsiktighet ved soleksponering bør derfor utvises. Det er også rapportert noen få enkeltstående tilfeller av alvorlig hypertermi, respirasjonsdepresjon, hypoglykemi og reversibel agranulocytose hos barn (1,4a).

Legemiddelprodusenten (6) oppfatter langtidsbehandling med alimemazin som kontinuerlig bruk i flere måneder. Dokumentasjon på slik behandling er sparsom og av gammel dato, men utifra mange års erfaring med bruk av preparatet til barn og voksne vurderes det som lite sannsynlig at behandlingens varighet skal gi grunnlag for andre bivirkninger enn de som allerede er kjent (1,4a).
Alimemazin har liknende kjemisk strukturformel som andre fentiazinforbindelser som klorpromazin og levomepromazin (7). Vanlig bivirkninger av slike midler brukt i antipsykotisk langtidsbehandling til voksne, kan gi ekstrapyramidale bivirkninger, spesielt ved bruk i høye doser over lang tid (4b,4c,6).

Konklusjon:
Alimemazin har vært brukt til sedasjon av barn som korttidsbehandling i en årrekke. Langtidsbruk over flere måneder er derimot dårlig dokumentert. Ved korttidsbruk er munntørrhet en vanlig bivirkning, mens unormal sentralstimulerende effekt med agitasjon, kramper, m.m., samt ekstrapyramidale bivirkninger kan forekomme i sjeldnere tilfeller. Fotosensitiv dermatitt er også rapportert ved kronisk bruk.
Sikkerhet og bivirkninger ved langtidsbruk av andre fentiazinforbindelser er kjent fra antipsykotisk behandling hos voksne. På denne bakgrunn er det neppe grunn til å forvente at alimemazin brukt over lengre tid øker risiko for bivirkninger utover de som allerede er kjent for fentiaziner.
Forøvrig er de fleste bivirkningene av alimemazin doseavhengige, og det bør derfor tilstrebes lavest mulig effektiv dose med jevnlig oppfølging og vurdering av barnets behandling for søvnforstyrrelse.

1. Dollery C, editor. Therapeutic Drugs 1999; 2nd ed.; vol. 2: T185-9.
2. Routledge PA et al. Spontaneous reporting of suspected adverse reactions to antihistamines: a national and international perspective. Clinical and Experimental Allergy 1999; 29 (suppl. 3): 240-6.
3. Kaur I et al. Sedation in pediatric practice. Indian Pediatrics 1994; 31 (9): 1145-53.
4. FASS Läkemedel i Sverige 2002: 1342-3(a), 684-5(b), 1016-7(c).
5. Le Dictionnaire VIDAL 2001: 2022-3.
6. Medisinsk avdeling, Aventis Pharma AS, pers. medd. 29. august 2002.
7. Felleskatalog 2000: 127b, 148b.