Frågedatum: 2002-10-22
RELIS database 2002; id.nr. 1974, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kvinagolid og fosterskader



Fråga: En kvinne brukte Norprolac (kvinagolid) i dosering 75 mikrogram frem til graviditet ble påvist. Barnet ble født med hypoplastisk venstre hjerte-syndrom og døde. Kvinnen vil forsøke å bli gravid igjen og har konsultert en lege som ønsker nærmere opplysninger om teratogene effekter av kvinagolid hos mennesker.

Svar: Norprolac (kvinagolidhydroklorid) er en selektiv dopamin D2-reseptoragonist som har hemmende effekt på sekresjonen av prolaktin, men som ikke reduserer normale nivåer av andre hypofysehormoner.

Klinisk erfaring fra gravide kvinner som bruker kvinagolid er begrenset. Erfaring fra dyrestudier er vanskelig å tolke. Produsenten angir både at disse ikke taler for økt risiko for fosterskader (1) og at det er sett påvirkning av adferd hos rotte og tendens til teratogent potensiale hos kanin (2). Data er imidlertid begrenset og det tilrådes derfor at behandling stoppes hvis graviditet inntreffer, dersom det ikke er strengt nødvendig å fortsette (3,4).

Det er svært lite humandata tilgjengelig når det gjelder bruk av kvinagolid og risiko for fosterskader. Det er rapportert enkelte svangerskap i behandlingssituasjoner, men de er såpass få og det er i liten grad redegjort for undersøkelse og oppfølging av barnet. Man har ikke påvist fosterskader i dette materialet (5), men det kan ikke trekkes konklusjoner av de sparsomme data som foreligger.

Shoham og medarbeidere (6) beskriver en studie med 20 kvinner, hvorav 4 ble gravide under behandling med CV 205-502 (kvinagolid). Forfatterne oppgir at alle fire fikk friske barn, oppfølging er ikke beskrevet.

Colao og medarbeidere (7) fulgte 26 pasienter i alderen over lengre tids behandling av prolaktinomer. To av dem ble gravide og fødte friske barn. Det fremgår ikke om disse kvinnene fikk behandling med kvinagolid, kabergolin eller bromokriptin under graviditeten, ettersom de fleste pasientene fikk behandling med alle tre i løpet av studieperioden. Oppfølging av barna er ikke beskrevet.

Razzaq og medarbeidere (8) behandlet 16 pasienter med bromokriptinresistent hyperprolaktinemi. To av disse ble gravide under behandlingen, men utfallet er ikke beskrevet.

Vi har kontaktet produsenten, Novartis, og fått en oversikt over artikler om kvinagolid og graviditet i Medline. Dette gir imidlertid ikke svar på hvor mange gravide kvinner som har brukt kvinagolid under svangerskapet.

Konklusjon: Det foreligger svært lite data om bruk av kvinagolid og utfall av graviditet. De kasuistikkene som er publisert viser ikke til spesielle problemer, men materialet er uansett alt for lite til å kunne trekke konklusjoner.

Referenser:
  1. FASS Läkemedel i Sverige. http://www.fass.se/LIF/produktfakta/artikel_produkt.jsp?
  2. Preparatomtale for Norprolac. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler
  3. Drugdex, Drug Evaluations. Quinagolide. Micromedex database 1974-1997; vol. 95.
  4. New drugs for hyperprolactinaemia. Drug and Therapeutics Bulletin 1995; 33: 65-7.
  5. Reprotox ®. Quinagolide. MICROMEDEX® Healthcare Series Vol. 114 expires 12/2002.
  6. Shoham Z et al. CV 205-502 - effectiveness, tolerability, and safety over 24-month study. Fertility and Sterility 1991; 55 (3): 501-6.
  7. Colao A et al. Prolactinomas in Children and Adolescents. Clinical Presentation and Long-Term Follow-Up. J Clin Endocrin Metabol 1998; 83: 2777-80.
  8. Razzaq R et al. he Effects of CV205-502 in Patients with Hyperprolactinemia Intolerant and/or Resistant to Bromocriptine. Horm Res 1993; 39: 218-222.