Tiabendazol og fosterskade

Fråga: En kvinne, gravid i 16. uke, har brukt tiabendazol salve til behandling av vandrelarver under huden. Hun har brukt steroidsalver og Phenergan (prometazin) mot tildels intens kløe. Nylig har hun selv skaffet tiabendazol salve (magistrell forskrivning) fra Tyskland. Hun har brukt denne i en uke, applisert på mindre hudområder på hoftene og på brystet. Legen ønsker opplysninger om denne behandlingen kan ha virket skadelig på fosteret. Konsentrasjon av tiabendazol i salven og øvrig sammensetning er ikke kjent.

Svar: Tiabendazol er et anthelmintikum, men det finnes ikke noe preparat registrert i Norge. Tiabendazol er kjemisk nær beslektet med mebendazol. Stoffet absorberes raskt fra gastrointestinaltraktus, og kan også absorberes gjennom hud. Det metaboliseres hovedsakelig i lever, og skilles ut uforandret eller som metabolitter i urin og feces (1).

Tiabendazol brukes til peroral behandling av vandrelarver under huden (subkutan larva migrans), som alternativ til blant annet mebendazol. Behandlingen er forbundet med gastrointestinale bivirkninger og svimmelhet. Dersom det ikke er andre grunner til å foretrekke det ene fremfor det andre stoffet, bør mebendazol forskrives fordi det gir mindre bivirkninger (2).
Ved larva migrans brukes fortrinnsvis peroral behandling, men topikal applikasjon benyttes også. Utvortes bruk av tiabendazol kan være hensiktsmessig blant annet for pasienter på et tidlig stadium i sykdomsforløpet, fordi det gir redusert risiko for bivirkninger, sammenlignet med oral terapi (1). Blant topikale formuleringer gjengitt i oppslagsverk er magistrelt fremstilte preparater som 10-15 % suspensjon eller 10 % salve for bruk 4-6 ganger daglig. Det angis at plagene vanligvis forsvinner etter 1-3 uker, men fortsatt behandling anbefales fra 1-2 dager opptil 2 uker. Tiabendazol er også nevnt som en 2 % løsning i dimetylsulfoksid (DSMO) (1). Preparater med innhold av DSMO er neppe egnet til bruk i gravide, fordi DSMO har kjent teratogen effekt i dyreforsøk, og human dokumentasjon mangler (3).

Det finnes svært lite dokumentasjon om human bruk av tiabendazol til gravide, men det er grunn til å anta at noe av forklaringen er at antall gravide eksponert for tiabendazol er meget begrenset. Reproduksjonsstudier med tiabendazol i mus, rotter og kaniner med doser opptil 2,5, 1 og 15 ganger human dose har ikke vist fosterskade. En oljesuspensjon av tiabendazol gitt til mus i 10 ganger normal human dose viste tilfeller av ganespalte og skjelettdefekter hos avkom, mens ingen slik effekt ble sett etter tilsvarende forsøk med vandig tiabendazol suspensjon. Det er ikke funnet rapporter på human teratogen effekt av stoffet (1,4) og det finnes ingen epidemiologiske studier på medfødte anomalier hos barn av mødre eksponert for tiabendazol i svangerskapet (5). Eldre publikasjoner har ikke beskrevet uønsket effekt på foster etter enkelt- eller flerdose av 50 mg/kg kroppsvekt gitt peroralt til en gruppe gravide med intestinale parasitter. Kvalme og brekninger var vanlige bivirkninger. Det er ikke kjent hvor langt i svangerskapet disse kvinnene var kommet, bortsett fra at en del fikk legemidlet like før fødsel.

Risiko for teratogen effekt av tiabendazol på barn født etter eksponering i svangerskapet er ikke endelig avklart. De kvalitative og kvantitative data risikovurderinger baserer seg på er derfor begrenset.

Konklusjon:
Tiabendazol gitt i betydelig høyere doser enn det som er vanlig human peroral dosering har vist teratogen effekt i enkelte forsøk hos mus, men ikke hos rotter og kanin. Rapporter om human teratogen effekt av stoffet er ikke funnet. Det er ikke gjort kontrollerte studier med tiabendazol til gravide, og dokumentasjonen er sparsom.
I det aktuelle tilfelle er det rimelig å anta at topikalt applisert tiabendazol gir lavere systemisk konsentrasjon enn peroral bruk, selvom styrken på salven ikke er kjent. Bruk over et begrenset hudområde i én uke i begynnelsen av 2. trimester av svangerskapet er sannsynligvis forbundet med liten risiko for barnet. Dersom kvinnen trenger ytterligere behandling bør likevel slikt behov veies opp mot mulig risiko for fosteret.
Det er ikke gjort noen vurdering av mulig teratogen effekt av hjelpestoffer da slike opplysninger mangler.

1. McEvoy GK, editor. American Hospital Formulary Service (AHFS) Drug Information 2002: 62-4.
2. Drugdex® System. Drug evaluation. Thiabendazole. MICROMEDEX® Healthcare Series Vol. 115 expires 3/2003.
3. Drugdex® System. Drug evaluation. Dimethyl sulfoxid. MICROMEDEX® Healthcare Series Vol. 115 expires 3/2003.
4. Briggs GG et al, editors. Drugs in Pregnancy and Lactation. A Reference Guide to Fetal and Neonatal Risk 2002; 6th ed.: 1346-7.
5. Reprorisk®. Teris. Thiabendazole. MICROMEDEX® Healthcare Series Vol. 115 expires 3/2003.