Cosopt og bronkospasme

Fråga: En 49 år gammel kvinne har de siste tre måneder brukt Cosopt (dorzolamid og timolol) øyedråper morgen og kveld mot lavtrykks glaukom. Hun bruker ingen andre legemidler. De siste to måneder har hun hatt følelse av "halskatarr", kremting for å få opp "noe" som sitter fast i halsen og følelse av veldig seigt slim. Dette skaper pusteproblemer, også små nattlige anfall, og kuliminerte med et kraftig anfall med pustestans i 20 - 30 sekunder, noe som ble oppfattet som traumatisk. Man har mistanke om bronkospasme, og da man seponerte Cosopt ble symptomene nærmest borte fra første dag. Kvinnen var til kontroll hos allmenlege for sjekk om andre tilstander samme dag; astma, allergi, infeksjoner osv., men ingen funn. Øyelegen var enig i å seponere Cosopt en ukes tid for å se. Skal nå starte opp med Xalatan (latanoprost), men kvinnen er naturligvis engstelig for at noe lignende kan skje igjen. En apotekfarmasøyt ønsker i forbindelse med dette tilfelle svar på følgende spørsmål: Kjenner RELIS til noe liknende med Cosopt? Plikter legen å rapportere dette? Finnes det noe rapporteringssystem for annet helsepersonell eller for pasienter?

Svar: COSOPT OG RESPIRATORISKE BIVIRKNINGER:
Cosopt øyedråper er et kombinasjonspreparat som brukes i glaukombehandling. Det inneholder den ikke-selektive betablokkeren timolol og dorzolamid som er en karboanhydrasehemmer.

Ved okulær administrasjon av betablokkere kan man oppnå terapeutiske plasmakonsentrasjoner og systemiske effekter fordi det ikke er noen "first pass"-effekt ved slik administrasjon. Det er kjent at bruk av øyedråper med uselektive betablokkere, blant annet timolol, kan utløse eller forverre bronkospasme og respirasjonssvikt (1,2). Dette anses som en sjelden (<1/1000) bivirkning, og sees hovedsakelig hos pasienter med tidligere bronkospastisk sykdom (3).

For preparatet Cosopt er kortpustethet og respirasjonsstans samt symptomer på systemisk allergisk reaksjon, inkludert bronkospasme, angitt som sjeldne bivirkninger i preparatomtalen (3).
Det er meldt noen få tilfeller av bronkospasme og respirasjonsforstyrrelser til Verdens helseorganisasjons (WHOs) bivirkningsdatabase (2), men vi har ikke funnet opplysninger om at slike bivirkninger tidligere er meldt i Norge (4).

Konklusjon:
Vår vurdering er at dette tilfellet kan anses som en potensielt alvorlig bivirkning siden kvinnen fikk respirasjonsstans, og det bør derfor meldes av legen, farmasøyten eller pasienten. At Cosopt er et forholdsvis nytt preparat, selv om innholdsstoffene er velkjente, tilsier også at dette bør meldes som mistenkt legemiddelbivirkning.


RAPPORTERINGSSYSTEMER FOR LEGEMIDDELBIVIRKNINGER:
Leger har plikt til å melde mistenkte tilfeller av følgende bivirkninger (alvorlige):
dødelige eller livstruende bivirkninger, bivirkninger som har gitt varige følger og nye eller uventede bivirkninger.
I tillegg er det også nyttig å få meldinger om (mer en vurderingssak i det enkelte tilfellet):
alle bivirkninger av nye legemidler, alle bivirkninger av legemidler under særlig overvåking med mer (5).

Annet helsepersonell, inkl. farmasøyter og pasienter/privatpersoner har adgang til å melde bivirkninger på egen hånd. Man benytter da det vanlig meldeskjemaet (kan lastes ned fra SLV eller RELIS' (http://www.relis.no/) hjemmesider, eller fåes fra RELIS).

1. Dukes MNG, Aronson JK editors. Meyler's Side Effects of Drugs 2000; 14th ed.: 1639.
2. WHO Collaborating Centre for International Drug Monitoring. Adverse Drug Reactions (ADR) Database, søk 23. september 2003.
3. MSD (Norge) A/S. Preparatomtale (SPC) for Cosopt. www.legemiddelverket.no , 18. september 2003.
4. Statens legemiddelverk. Bivirkningsmeldinger 1997-2002.
5. Statens legemiddelverks hjemmesider. http://www.legemiddelverket.no/bivirk/bivirkninger.htm .