Antibiotika og samtidig matinntak

Fråga: Et apotek har fått spørsmål om hvor viktig det er at penicilliner tas utenom måltid. Er det noen antibiotika som er mer viktige enn andre at blir tatt utenom måltid?

Svar: RELIS har tidligere utredet spørsmål om betydning av samtidig matinntak for absorpsjon av forskjellige typer antimikrobielle legemidler (1,2,3).

Penicilliner:
De betaktamasefølsomme penicillinene nedbrytes raskt i magesekken på grunn av lav pH. Samtidig inntak av mat øker syreproduksjon og dermed syrenedbrytningen ytterligere, samtidig som absorpsjonen forsinkes. Derfor anbefales det at fenoksymetylpenicillin, som er det mest brukte penicillin i Norge, tas minst 30 minutter før eller 2 timer etter måltid (4a). Videre har betalaktamasestabile penicilliner som kloksacillin og dikloksacillin også best effekt når de tas utenom måltid. Absorpsjon av bredspektrede penicilliner som amoksicillin, amoksicillin-klavulan, ampicillin, pivampicillin og pivmecillinam (Selexid) påvirkes i varierende grad, men generelt mindre, når de tas med mat. Dersom pasienter får gastrointestinale plager av disse midlene anbefales samtidig inntak av et lett måltid og rikelig med drikke (5a).

Tetracykliner
Absorpsjon av tetracykliner varierer, og reduseres ved dannelse av tungtløselige/inaktive chelater i kombinasjon med polyvalente kationer som kalsium, magnesium, jern, aluminium, sink m.fl. Kombinasjon med blant annet melk og melkeprodukter eller antacida frarådes, dessuten natriumhydrogenkarbonat, på grunn av endret pH (5b). Det er gjort flere studier som tyder på at doksycyklin har mindre evne til å danne chelater enn de øvrige tetracyklinene. Inntak av doksycyklin sammen med mat og drikke gir liten klinisk relevant endring i absorpsjonsforhold (1). Legemiddelhåndboken anbefaler at doksycyklin taes til et lett måltid, mens de øvrige tetracyklinene bør taes utenom måltid. Perorale tetracyklinpreparater kan gi øsofagusulcerasjoner, og bør derfor svelges med rikelig drikke (ikke melk), og helst en tid før man legger seg .

Makrolider
De vanligst brukte makrolidene er erytromycin, klaritromycin og azitromycin. Forskjellige kilder har varierende anbefalinger i forhold til matinntak, og avhenger også av medikament og formulering.
Erytromycin base er ikke syrestabil og kan gi uforutsigbar absorpsjonsgrad. I tilgjengelige preparater er det derfor benyttet en syrestabil ester som hydrolyseres etter absorpsjon, eller enterodrasjering av virkestoffet. De to formuleringene kan gi varierende absorpsjon og påvirkes i ulik grad av samtidig måltid, dessuten er det store individuelle variasjoner (3,5c). Absorpsjon av enterodrasjert erytromycin påvirkes vanligvis lite av mat, men i enkelte tilfeller kan samtidig matinntak gi betydelig svikt i absorpsjon. Absorpsjon av erytromycin ester øker noe om midlet taes umiddelbart før et måltid. Ifølge Felleskatalogen gir dosegranulat eller mikstur av erytromycinpreparatene optimal absorpsjon dersom dosen taes umiddelbart før mat, for tabletter/kapsler er det ikke nevnt noe spesielt. Vanlige bivirkninger som magesmerter, kvalme og diaré kan reduseres dersom dosen tas sammen med et måltid. Klaritromycin absorberes raskt fra gastrointestinaltraktus, men "first-pass effect" reduserer biotilgjengeligheten med ca. 50%. Vanlig tabletter eller mikstur av klaritromycin kan gis uavhengig av fødeinntak, mens depottabletter anbefales tatt til måltid for å øke biotilgjengeligheten (4b). Azitromycin har en noe annen struktur enn øvrige makrolider. Inntak av tabletter eller mikstur endres ikke av samtidig matinntak, som også reduserer risiko for gastrointestinale bivirkninger (5c).


For nærmere opplysninger om øvrige aktuelle antimikrobielle medikamenter og innvirkning av måltid henvises blant annet til godkjente preparatomtaler (SPC) tilgjengelig via internet (www.legemiddelverket.no), pakningsvedlegg, legemiddelkatalogtekster (Felleskatalog, FASS m.fl) Legemiddelhåndboken og Martindale.

1. RELIS database 2003; sp.nr. 2552, RELIS Vest. www.relis.no
2. RELIS database 1999; sp.nr. 22, RELIS Midt-Norge. www.relis.no
3. RELIS database 1999; sp.nr. 1224, RELIS Sør. www.relis.no
4. Hardman JG et al., editors. Goodman & Gilman's The Pharmacological Basis of Therapeutics 2001; 10th ed.: 1196-1202(a), 1252-3(b).
5. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2001: 566-72(a), 578(b), 580-2(c).