Frågedatum: 2004-03-16
RELIS database 2004; id.nr. 2284, RELIS Sør
www.svelic.se

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Nexium til gravide og ammende



Fråga: En gravid kvinne som nå er i 33. uke har brukt Nexium (esomeprazol) siden før svangerskapet, i forståelse med lege. Jordmor har fått spørsmål om det er greit å amme mens behandlingen pågår. For dette og andre tilfeller ønsker jordmor opplysninger om bruk av Nexium (esomeprazol) både til gravide og ammende.

Svar: Esomeprazol er en protonpumpehemmer med potent syresekresjonshemmende effekt. Esomeprazol er S-isomeren av omeprazol, som er et racemat av R- og S-isomerene (1,2). Det er derfor rimelig å anta at esomeprazol har tilsvarende risikoprofil som omeprazol.

Esomeprazol/omeprazol og graviditet RELIS har tidligere utredet spørsmål om bruk av esomeprazol/omeprazol til gravide (3,4,5). Det foreligger mer erfaring med omeprazol, som har vært på markedet i lang tid og brukt av et stort antall personer, enn med det nyere esomeprazol. Tilgjengelige data for esomeprazol/omeprazol har ikke vist teratogenisitet i dyreforsøk. Heller ikke rapporter om bruk i 1. trimester hos menneske tyder på økt risko for strukturelle misdannelser ved bruk av protonpumpehemmere i anbefalte doser. Dokumentasjonen er likevel ikke tilstrekkelig til å kunne trekke slutninger om risiko for mindre betydelige skadelige effekter (6).

Esomeprazol/omeprazol og amming RELIS har tidligere utredet spørsmål om esomeprazol/omeprazol og amming (7). Det finnes lite opplysninger om overgang av esomeprazol/omeprazol i morsmelk, men lav molekylvekt skulle tilsi at stoffet går over. I et tilfelle er det rapportert at konsentrasjon av omeprazol i brystmelk utgjorde 7 % av høyeste serumkonsentrasjon hos moren etter inntak av 20 mg omeprazol daglig. Det ble ikke sett bivirkninger hos barnet som diet (8,9). Produsenten oppgir at omeprazol i liten grad går over i morsmelk, og at det er lite sannsynlig at barn som ammes blir påvirket (10). Forøvrig er esomeprazol/omeprazol ekstremt syrelabilt med halveringstid mindre enn 10 minutter ved pH under 4. Dette innebærer i praksis at mengden barnet får i seg via brystmelk nedbrytes i magesekken innen det rekker å absorberes (9). Basert på disse opplysningene er det neppe grunn til å fraråde amming til mødre som behandles med esomeprazol/omeprazol. Så sant mulig bør mødre som bruker medikamentet ta dette umiddelbart etter siste amming før det lengste intervallet mellom to brystmelkmåltider (dvs. som oftest før natten). Pasienten bør informeres om mulige bivirkninger som kan opptre hos barnet som følge av legemiddelpåvirkning via brystmelk, så som diaré (2). Ved tegn på unormale reaksjoner hos barnet bør ammingen avbrytes, alternativt seponere behandlingen av mor, dersom det er forsvarlig.

Konklusjon Det er rimelig å anta at risikoprofilen for omeprazol og esomeprazol tilsvarer hverandre. Det er ikke funnet opplysninger om teratogen effekt eller overgang i morsmelk av betydning. Dessuten nedbrytes stoffet raskt ved lav pH i barnets ventrikkel. Det er derfor neppe grunn til å fraråde bruk av protonpumpehemmere ved graviditet og amming. Likevel må mulig risiko for fosteret i hvert enkelt tilfelle veies opp mot behovet for behandling. Både ved bruk til gravide og ammende bør medikamenter bare brukes på klar indikasjon, og lavest mulig terapeutisk dose tilstrebes.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Nexium. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler. (sist oppdatert 28. november 2003).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Losec mups. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler. (sist oppdatert 14. oktober 2002).
  3. RELIS database 2002; sp.nr. 2139, RELIS Vest.
  4. RELIS database 2002; sp.nr. 532, RELIS Nord-Norge.
  5. RELIS database 2003; s. nr. 2448, RELIS Vest.
  6. Briggs GG et al, editors. Drugs in Pregnancy and Lactation. A Reference Guide to Fetal and Neonatal Risk 2002; 6th ed.: 1036-7.
  7. RELIS database 2002; sp.nr. 416, RELIS Nord-Norge.
  8. Marshall JK et al. Omeprazole for refractory gastroesophagal reflux disease during pregnancy and lactation. Can J Gastroenterol 1998; 12: 225-7.
  9. Hale TW. Medications and Mothers' Milk 2002; 10th ed.: 257/541-2.