Behandling av halsbrann i svangerskapet

Fråga: En kvinne som er helt i starten av 2. trimester i svangerskapet, er plaget med refluks og smerte i spiserøret. Bruk av antacida har ikke gitt tilstrekkelig effekt, dessuten medførte behandlingen ytterligere kvalme. Legen vurderer nå protonpumpehemmere, eller H2-antagonister, men ønsker nærmere råd blant annet i forhold til Felleskatalogens preparatomtale for Nexium (esomeprazol) om bruk i svangerskapet.

Svar: RELIS har tidligere utredet liknende spørsmål, og ny gjennomgang av tilgjengelige kilder bekrefter tidligere konklusjoner (1-4).

Protonpumpehemmere Dyreforsøk og kliniske data fra epidemiologiske studier med bruk av omeprazol gir ikke holdepunkter for skadelige effekter på fosteret, og svenske legemiddelmyndigheter angir at omeprazol kan brukes i svangerskapet (5). Den norske godkjente preparatomtalen sier i tillegg at negative resultater fra dyrestudier ikke nødvendigvis betyr fravær av skadelige effekter på humane fostre, og at omeprazol på grunn av begrenset dokumentasjon bare bør brukes hvis fordelen oppveier en mulig risiko (6). En metaanalyse av 593 barn eksponert for protonpumpehemmere in utero konkluderer med at bruk av omeprazol til gravide kan være et alternativ, spesielt dersom behandling med antacida ikke har hatt effekt (2). For esomeprazol foreligger det ikke humandata på bruk til gravide, og det anbefales derfor forsiktighet ved forskrivning til denne pasientgruppen (7,8). Som for racematet omeprazol, tyder imidlertid heller ikke dyrestudier med esomeprazol på at stoffet har fosterskadelige effekter eller påvirker postnatal utvikling. Det er rimelig å anta at risikoprofilen for esomeprazol vil være tilsvarende som for omeprazol, ettersom esomeprazol er S-isomeren av omeprazol (1).

Forøvrig anbefales ofte alginsyre til behandling av refluksøsofagitt hos gravide, som alternativ til protonpumpehemmere. I Norge finnes preparatet Gaviscon (R) som er en kombinasjon av natriumalginat og antacida (aluminiumhydroksyd, natriumhydrogenkarbonat og kalsiumkarbonat). Preparatet absorberes minimalt fra magetarmtraktus og kan derfor trygt brukes av gravide (2,9).

H2-blokkere Dyreforsøk med ranitidin har ikke vist økt risiko for fosterskader. Ranitidin er den H2-blokkeren man har mest erfaring med brukt til gravide. Likevel foreligger det for lite data til å kunne utelukke teratogen effekt av ranitidin, selvom ingen publiserte studier har vist slik effekt. Ranitidin passerer placenta og vil kunne påvirke fosteret (1,9,10).

Generelt gjelder at risiko ved medikamentell behandling av gravide er størst i de tre første månedene av fosterutviklingen, spesielt under organogenesen fra 3. til 11. uke etter konsepsjon. Mindre misdannelser, vekstforstyrrelser og funksjonelle defekter kan imidlertid oppstå senere i svangerskapet (9). Ved forskrivning til gravide må medikamentet gis på strikt indikasjon og i lavest mulig effektiv dose.

Konklusjon Det er ikke holdepunkter for at protonpumpehemmere har teratogen effekt ved bruk til gravide selvom dokumentasjonen anses begrenset. Det foreligger mest opplysninger om omeprazol, men det er grunn til å anta at S-enatiomeren esomeprazol har liknende risikoprofil. Til behandling av gravide med gastroøsofagal refluks kan omeprazol være et alternativ dersom antacida ikke har gitt ønsket effekt. Ranitidin passerer placenta og fosterskadelig effekt kan ikke utelukkes selvom publiserte studier ikke har vist slik effekt.

Et anbefalt alternativ til behandling av halsbrann som trygt kan brukes til gravide er alginsyre, som i liten grad absorberes og derfor ikke vil påvirke fosteret.

1. RELIS database 2004; sp.nr. 1204, RELIS Midt-Norge, www.relis.no
2. RELIS database 2002; sp.nr. 2139, RELIS Vest, www.relis.no
3. RELIS database 2001; sp.nr. 741, RELIS Midt-Norge, www.relis.no
4. RELIS database 2001; sp.nr. 275, RELIS Nord-Norge, www.relis.no
5. Läkemedelsverket, Sverige. Preparatomtale (SPC) Losec MUPS. www.mpa.se/spc, søk 25. juni 2004.
6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Losec MUPS. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (sist endret: 14. oktober 2002).
7. Läkemedelsverket, Sverige. Preparatomtale (SPC) Nexium. www.mpa.se/spc, søk 25. juni 2004.
8. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Nexium. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (sist endret: 28. november 2003).
9. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no, søk 25. juni 2004.
10. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Zantac. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (sist endret: 19. april 2004).