Frågedatum: 2003-10-02
RELIS database 2003; id.nr. 2353, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Antidepressiva og graviditet/amming



Fråga: En kvinne, gravid i 30. uke, trenger antidepressiv behandling. Legen ønsker opplysninger om hvilket av de selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) som bør foretrekkes ved bruk i svangerskapet. Kvinnen har tidligere hatt god effekt av Fontex (fluoksetin) i dose 20 mg daglig. Det vil kunne bli aktuelt å fortsette behandling også etter fødsel. Hvilket SSRI anbefales ved samtidig amming?

Svar: RELIS har ved en rekke tidligere anledninger utredet spørsmål om bruk av SSRI til gravide (1,2) og kvinner som ammer (3,4). Det er også gjort oppdaterte søk i standard oppslagsverk (5,6) og medisinske databaser (7,8,9). Nedenfor følger en oppsummering av opplysninger fra disse kildene.

Generelt er det ikke holdepunkter for at de forskjellige SSRI brukt i svangerskapet har teratogen effekt eller gir mentale utviklingsforstyrrelser hos barnet. Fluoksetin er det legemidlet i SSRI-gruppen som oftest anbefales til gravide fordi det er best dokumentert, men dokumentasjonen er økende for alle antidepressiva av typen SSRI. Det foreligger enkelte rapporter om nevromuskulære symptomer (seponeringssymptomer) hos nyfødte etter bruk av SSRI mot slutten av graviditeten, men hyppigheten av slike komplikasjoner er ikke endelig klarlagt. For å unngå disse anbefales gradvis seponering av behandlingen de siste ukene før termin, så sant det ikke hindrer forsvarlig behandling av den gravides depresjon.

SSRI er lipofile legemidler og utskillelsesgraden i morsmelk av disse og deres metabolitter varierer noe. Fluoksetin og citalopram går i større grad over i morsmelk enn paroxetin og sertralin. Lang halveringstid for fluoksetin og den aktive metabolitten norfluoksetin (henholdsvis 1-3 døgn og 4-16 døgn, hos voksne) kan gi akkumulering hos barnet, og det finnes enkelte rapporter om uønsket effekt hos barnet. Tilsvarende er også sett for citalopram. Flere kilder anbefaler derfor at fluoksetin samt høye doser citalopram unngås som førstehåndsmiddel, mens andre påpeker at nettopp fluoksetin har den best dokumenterte risikoprofilen av alle SSRI-preparatene. Forøvrig ser det ut til å være enighet i fagmiljøene om at kvinner som har brukt et SSRI-preparat under graviditeten med god effekt, bør unngå preparatbytte i ammeperioden dersom det fortsatt er behov for antidepressiv behandling. Uansett hvilket SSRI som velges bør diebarn følges opp med tanke på mulige gastrointestinale og andre bivrkninger av morens mdikamentbruk.

Konklusjon: Forskjeller mellom SSRI-preparatene med hensyn til påvirkning av fosteret eller via morsmelk anses så liten at det ikke er avgjørende for hvilket medikament man velger, selvom det foreligger mest dokumentasjon for fluoksetin. Generelt bør lavest mulig terapeutisk dose tilstrebes, samtidig som den gravide sikres adekvat behandling også utover i svangerskapet. SSRI-dosene barnet eksponeres for ved amming er som oftest små og ikke påvisbare i blodprøver av barnet. Dersom den antidepressive behandlingen allerede er påbegynt forut for- eller i svangerskapet og gir god effekt, er det ikke grunnlag for medikamentbytte av hensyn til amming så sant barnet følges nøye for mulig uheldig påvirkning. Dersom det er aktuelt å starte SSRI-behandling i ammeperioden, bør man være forsiktig med fluoksetin og høye doser citalopram.

Referenser:
  1. RELIS database 2003; spm. nr. 2000, RELIS Sør. www.relis.no.
  2. RELIS database 2001; spm. nr. 1753, RELIS Vest. www.relis.no.
  3. RELIS database 2003; sp.nr. 408, RELIS Øst. www.relis.no.
  4. RELIS database 2002; sp.nr. 1782, RELIS Sør. www.relis.no.
  5. Briggs GG et al, editors. Drugs in Pregnancy and Lactation. A Reference Guide to Fetal and Neonatal Risk 2002; 6th ed.
  6. Hale TW. Medications and Mothers' Milk 2002; 10 th ed.
  7. Berle JØ, Spigset O. Behandling av svangerskapsrelatert psykisk sykdom. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123 (15): 2037-40. www.tidsskriftet.no/
  8. Nordeng H et al. Overgang av selektive serotoninreopptakshemmere til morsmelk. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 199-203.
  9. Nordeng H et al. Neonatal withdrawal syndrom after in utero exposure to selective serotonin reuptake inhibitors. Acta Paediatr 2001; 90 (3): 288-91.