Escitalopram og graviditet

Fråga: En lege har fått en henvendelse av en kvinne, gravid i 8. uke. Kvinnen har brukt Cipralex (escitalopram) de siste 3 måneder pga depresjon, og bruker nå Cipralex 2 ganger daglig. Hun hadde noen blødninger i 4 uker, ved ultralydundersøkelse vitalt graviditet. Legen ønsker mer informasjon rundt dette. Det er vel ingen indikasjon for abortus provocatus?

Svar: Graviditet: RELIS har flere ganger tidligere utredet spørsmål om bruk av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) under svangerskap. Basert på tilgjengelig dokumentasjon har vår vurdering tidligere vært at det ikke er holdepunkter for at disse midlene forårsaker strukturelle misdannelser, og vi har derfor konkludert med at slike midler kan brukes av gravide. Escitalopram er S-enantiomeren av citalopram. Dette er et relativt nytt legemiddel som man har mindre informasjon om og erfaring med i forhold til blant annet graviditet og amming enn det man etterhvert har for citalopram og andre SSRI-preparater. Det er imidlertid liten grunn til å anta at det forholder seg vesentlig annerledes med escitalopram enn for citalopram eller andre SSRI i forhold til risiko for fosterskader (1). Det skulle således ikke være indikasjon for provosert abort på bakgrunn av kvinnens bruk av Cipralex før og i første del av svangerskapet.

Seponering før fødsel: Ulike selvbegrensende symptomer (seponeringssymptomer) hos nyfødte kan opptre i inntil en måned post partum ved bruk av SSRI sent i svangerskapet, men hyppighet av slike komplikasjoner er ikke endelig klarlagt. Det har vært vanlig å anbefale at moren seponerer behandlingen gradvis de siste ukene før termin for å forsøke å unngå disse problemene, dersom det er klinisk forsvarlig med tanke på hennes sykdom (2).

Amming: Dersom moren fortsetter behandlingen gjennom svangerskapet, vil vi anta at spørsmålet om hvorvidt hun kan amme eller ikke kan bli aktuelt. Vi gjengir derfor også et tidligere svar på dette spørsmålet: SSRI og aktive metabolitter utskilles i varierende grad i morsmelk. Studier har vist at citalopram og fluoksetin utskilles i større grad enn sertralin og paroxetin i brystmelk. Derfor anbefales vanligvis bruk av paroxetin eller sertralin til pasienter som skal starte antidepressiv behandling mens de ammer. Dersom kvinnen har vært behandlet med citalopram eller fluoksetin i svangerskapet, er det imidlertid ikke holdepunkter for å bytte preparat til paroxetin eller sertralin. Basert på konsentrasjonsundersøkelser av citalopram og metabolitten desmetylcitalopram i plasma og brystmelk er den relative vektjusterte dosen som barnet får i seg rapportert til under 10 % av morens dose pr. kg kroppsvekt. Bortsett fra en enkelt kasuistikk om forstyrret søvnpåvirkning på barnet etter morens inntak av 40 mg citalopram daglig, er det i studier ikke sett legemiddeleffekter på diebarn som følge av dosering 20-40 mg citalopram daglig (3).

Generelt gjelder ved legemiddelbruk til gravide og ammende kvinner at behandlingen bør skje på streng indikasjon og i lavest mulig dose og kortest mulig behandlingstid.

Blødninger: Det er kjent at legemidlene innen gruppen selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) kan gi hematologiske bivirkninger i form av unormale blødninger i huden, som ekkymose, purpura og andre hud- og slimhinneblødninger, samt gastrointestinal- og vaginalblødninger. Årsaken til blødningene antas å være at legemidlene senker serotoninnivået i blodplatene slik at aggregeringen av disse hemmes (4). Det er imidlertid ikke mulig for oss å fastslå om denne kvinnens blødninger tidlig i svangerskapet kan skyldes en slik effekt av legemidlet eller ha andre årsaker.

1. RELIS database 2003; sp.nr. 2371, RELIS Vest. www.relis.no , søk 23. august 2004.
2. RELIS database 2004; sp.nr. 2046, RELIS Sør. www.relis.no , søk 23. august 2004.
3. RELIS database 2004; sp.nr. 2344, RELIS Sør. www.relis.no , søk 23. august 2004.
4. RELIS database 2004; sp.nr. 2296, RELIS Sør. www.relis.no , søk 23. august 2004.