Frågedatum: 2005-02-21
RELIS database 2005; id.nr. 2659, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bruk av Septocaine til ledningsanestesi ved tannbehandling



Fråga: Hvorfor står det i den danske versjonen av Felleskatalogen (www.lk-online.dk), at Septocaine ikke bør brukes til ledningsanestesi (mandibular blokade) på grunn av fare for parestesi, men dette er ikke nevnt i Felleskatalogen? Er det annerledes i Danmark??

Svar: Det er i mange tilfeller avvik mellom forskjellige lands preparatomtaler og mellom tekster i Felleskatalogen for lignende preparater. I dette tilfellet er det et interessant spørsmål om forskjellige lands myndigheter har hatt forskjellige vurderinger av denne problematikken, om det dreier seg om nye erkjennelser som kommer inn i preparatomtalene på forskjellige tidspunkter eller om det er andre forklaringer.

Parestesi som bivirkning av Septocaine (artikain) er kjent og nevnt i flere lands preparatomtaler eller Felleskatalogtekster, også den norske (1-3). Dette kan også være en bivirkning av dentalt lidokain. I Danmark er indikasjonen for Septocaine lednings- og infiltrationsanalgesi, men det tilrådes forsiktighet ved mandibularblokade og vi kan ikke se at det er gitt nærmere begrunnelse for dette i preparatteksten (3). I Sverige, som har den nyest oppdaterte preparatomtalen, angis at langvarig forstyrrelse av nerveoverføring kan oppstå etter administrasjon av artikain (2).

En kanadisk artikkel gjennomgikk rapporter om parestesi etter administrasjon av lokalanestetika. Man fant en overhyppighet etter bruk av artikain og prilokain i forhold til forventet ut fra forbruksmønsteret (4). Parestesi og hypestesi er sett i kliniske studier der man har sammenlignet artikain og lidokain. Forekomsten så ut til å være noe høyere i artikaingruppen, men det ser ikke ut til at det er gjort statistisk analyse av dette (5). Det er reist spørsmål om parestesiene kan vedvare lenger enn forventet, basert på erfaringer med enkelte pasienter (6,7,8).

Vi har kontaktet produsenten, som er kjent med spørsmålet, men som mener at dette ikke forekommer hyppigere med artikain enn med lidokain og andre lokalanestetika. De viser til ekspertrapporter som mener at parestesier kan skyldes hematomer og tilheling. De er ikke kjent med at det har vært rapportert om tilfeller av parestesi i Norge, Sverige eller Danmark (9).

Konklusjon Parestesi er en kjent bivirkning av artikain og det diskuteres om forekomsten er større enn for andre lokalanestetika, men dette ser ikke ut til å være avklart. Forskjeller i preparatomtalene er ikke uvanlig og kan blant annet skyldes at myndighetene har gjort forskjellige vurderinger eller at oppdateringer ikke gjøres på samme tidspunkt.

Referenser:
  1. 1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Septocaine. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 16. juli 2001).
  2. 2. Läkemedelsverket, Sverige. Preparatomtale (SPC) Septocaine.http://www.mpa.se (
  3. (Sist endret: 14. januar 2005).
  4. 3. Septocaine. Lægemiddelkataloget, Danmark. http://www.lmk.dk
  5. 4. Haas DA, Lennon D. A 21 Year Retrospective Study Of Reports Of Paresthesia Folowing Local Anesthetic Administration. J Can Dent Assoc 1995; 61 (4): 319-30.
  6. 5. Malamed SF, Gagnon S, Leblanc D. Articaine hydrochloride. A study of the safety of a new amide local anesthetic. J Am Dent Assoc 2001; 132: 177-85.
  7. 6. van Eeden SP, Patel MF. Re: Prolonged paresthesia following inferior alveolar nerve block using articaine. Br J Oral Mexillofac Surgery 2002; 40: 519-20.
  8. 7. van Eeden SP, Patel MF. Trend setting. Br Dent J 2003; 195, 230.
  9. 8. Pedlar J. Prolonged paraesthesia. Br Dent J 2003; 195: 119.
  10. 9. Denamed AS, pers. medd. 8. mars 2005.