Syntocinon og amming

Fråga: En mor som nylig har født har brukt Syntocinon nesespray (oksytocin) i ca. 14 dager i forbindelse med at hun ammer barnet. Hun ønsker ikke å slutte med Syntocinon. På vegne av barnepleiere på neonatalavdeling ønsker helsesøster opplysninger om bivirkninger, overdosering og avhengighet for mor og barn ved langtidsbruk.

Svar: Syntocinon inneholder syntetisk oksytocin med kjemi og egenskaper som det tilsvarende hypofysebaklappshormon. Stoffet brukes parenteralt til igangsetting av fødsel, til å stimulere riaktivitet, eller ved atonisk post partum blødning. Gitt som nesespray fremkaller stoffet utdrivniningsrefleks på brystmelk og er beregnet til korttidsbruk for å lette diegivning, ved behov for pumping, eller til å lette smerter ved såre brystvorter (1).

Effekt:
Stoffet stimulerer glatt muskulatur i uterus og gir kontraksjoner. Det virker kontraherende på myeloepiteliale celler i mamma, og bidrar til at melk presses fra alveolene ut i større melkeganger som letter utdriving av melken. Oksytocin gir vaskulær dilatasjon og øker blodgjennomstrømning i hjertet, hjernen og nyrene. Blodtrykket påvirkes vanligvis ikke, men oksytocin kan gi forbigående nedsatt blodtrykk og reflekstakykardi og økt cardiac output ved bruk av store doser eller høye konsentrasjoner. Oksytocin har også svak antidiuretisk effekt som øker med langtidsbruk (2,3).

Absorpsjon, distribusjon og eliminasjon:
Oksytocin absorberes via munn- og neseslimhinner, men egner seg ikke for peroral administrasjon på grunn av nedbryting i mage-tarmkanalen. Brukt som nesespray har stoffet raskt innsettende effekt på utdrivningsrefleksen. Effekten vedvarer i ca. 20 minutter. Angitt plasmahalveringstid varierer mellom 1-17 minutter. Stoffet metaboliseres i lever og nyrer og skilles ut uomdannet i urin kun i små mengder (1,2).
Opplysninger om overgang i morsmelk er mangelfulle, men det antas at stoffet metaboliseres i melkekjertlene og går over i brystmelk (2,3).

Bivirkninger og overdosering:
Oksytocin kan gi uterine spasmer selv ved lave doser. Andre bivirkninger er blant annet væskeretensjon, kvalme, utslett, hjertearytmi og anafylaktoide reaksjoner. Bivirkningene antas å være mindre uttalt ved nasal bruk fordi eventuelt overskudd svelges og inaktiveres hurtig i fordøyelsessystemet. Likevel bør oksytocin kun brukes over kortere tid i den første tiden etter fødsel. Forsiktighet bør likevel utvises blant annet ved alvorlig hjertekarsykdom og hypersenstivitet. Det er ikke rapportert bivirkninger hos barn etter mulig oksytocineksponering via morsmelk. Slik påvirkning antas lite sannsynlig på grunn av rask nedbrytning av oksytocin i gastrointestinaltraktus. Det er ikke angitt maksimaldose for oksytocin og akutt overdosering etter nasal administrasjon er ikke rapportert (1,2).
Kronisk bruk frarådes på grunn av fare for tilvenning (4).

Konklusjon:
Oksytocin brukt som nesespray har rask innsettende og kortvarig effekt på utdriviningsrefleksen. Preparatet er fortrinnsvis beregnet på korttidsbruk for å få i gang amming etter fødsel. Risiko for bivirkninger og avhengighet kan ikke utelukkes ved langvarig bruk til ammende. Det er ikke rapportert bivirkninger hos diebarn etter kort tids bruk.

1. Novartis Norge AS. Preparatomtale (SPC) for Syntocinon. www. legemiddelverket.no, 8 desember 2003.
2. Clinical Pharmacology. Oxytocin. http://cp.gsm.com, 9. desember 2003.
3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oksytocin. http://www.legemiddelhandboka.no/, 8. desember 2003.
4. Hale T, editor. Medications and Mother's Milk 2002; 10th ed.: 552-3.