C-vitamin til surgjøring av urin

Fråga: Ved et sykehusapotek har man registrert en viss bruk av C-vitamin, i varierende dosering, som profylakse mot urinveisinfeksjoner (UVI), særlig hos eldre. Deres spørsmål til RELIS er om den svake surgjørende effekten og/eller C-vitaminets antioksyderende egenskaper har dokumentert effekt på forebyggelse av UVI, og hvilke doser som i så fall er aktuelle.

Svar: Det finnes få data som indikerer at askorbinsyre (vitamin C) har tilstrekkelig surgjørende effekt til å kunne brukes i behandling av eller som profylakse mot urinveisinfeksjoner. Askorbinsyre alene har vist seg å være ineffektivt som urin-surgjørende middel i doser opp til 8 g daglig. Den senkning i pH-verdi som oppnås er svært beskjeden (1). Det finnes forslag til dosering av askorbinsyre til urin-surgjøring i noen kilder: 3-12 g/dag oralt fordelt på flere doseringer (hver 4. time), og titrert til ønsket effekt (1) og 4 g/dag oralt fordelt på flere doseringer (2). I den siste kilden presiseres samtidig at effekten ikke alltid er pålitelig. Askorbinsyrens antioksyderende effekt ser ikke ut til å være aktuell i denne sammenheng.

Askorbinsyre brukes noen ganger for å surgjøre urinen hos pasienter som behandles med metenaminhippurat (Hiprex). Maksimal effekt av dette midlet oppnås når urin-pH er 5,5 eller lavere. Metenaminhippurat spaltes i ventrikkelen til metenamin og hippursyre (bakteriostatisk). Begge disse absorberes lett og utskilles renalt. Vanligvis er mengden hippursyre tilstrekkelig til å gjøre urinen sur nok til at metenamin kan omdannes videre til formaldehyd som har baktericid effekt. Hvis urinen er alkalisk, kan det derimot være nødvendig å bruke et urinsurgjørende middel som askorbinsyre, metionin eller ammonuimklorid (3,4). Effekten av nitrofurantoin er også best ved lave pH-nivåer i urinen, mens andre antibiotika som gentamicin og tobramycin er mer effektive i alkalisk urin (4).

Det er betydelig variasjon i hvor mye askorbinsyre nedsetter urin-pH og ofte er denne reduksjonen ikke signifikant, og det regnes ikke som tilstrekkelig dokumentert at stoffet øker effekten av metenaminsalter (3).

Surgjøring av urinen kan føre til utfelling av uratstener i nyrene, og siden oksalat er en metabolitt av askorbinsyre, kan store doser askorbinsyre føre til dannelse av oksalatstener. Surgjøring i forbindelse med lang tids antimikrobiell terapi bør bare gjøres når organiske syrer eller metenamin benyttes samtidig (4). Urin-surgjøring er ifølge denne kilden vanskelig å oppnå, og sjelden eller aldri nødvendig.

I anbefalingene fra en svensk workshop om bruk av vitaminer sies det at bruk av askorbinsyre for å surgjøre urin neppe kan anses å være meningsfullt da urinen har høy bufferkapasitet, samt at effekten av høye doser C-vitamin på urin-pH er marginal og kortvarig. I tillegg er noen høydose C-vitamin preparater bufret med natriumbikarbonat (5).

Konklusjon: Det ser ikke ut til å være rasjonale for å bruke askorbinsyre alene som urin-surgjørende middel som forebyggende middel mot urinveisinfeksjoner. Askorbinsyre brukt i store doser kan forårsake sten-dannelse. Askorbinsyre sammen med metenamin-preparat kan i noen tilfeller være aktuelt.

1. Drugdex, Drug Evaluations, Drug Consults. Ascorbic acid. Micromedex database 1974-1995; vol 85.
2. British National Formulary (BNF) 1994; No. 28: 323.
3. Young LL, Koda-Kimble MA, editors. Applied Therapeutics.The Clinical Use of Drugs 1992; 5th ed.: 43-13.
4. Mandell GL et al, editors. Principles and practice of infectious diseases 1995; 4th ed.: 674.
5. Socialstyrelsens läkemedelsavdelning. Vitamins, Workshop. Sverige 1984; 2: 103.