Hostesaft og amming

Fråga: Lege spør om bruk av hostestillende medikament (hostsaft) til kvinne som ammer 4-dagers gammelt barn. Pasienten har hovedsaklig tørrhoste.

Svar: De fleste hostedempende stoffer (etylmorfin, hydrokon, kodein, noskapin og folkodin) som brukes i Norge er opiumsalkaloider og derivater av opioider. For disse stoffene er dokumentasjon om sikkerhet og eventuell risiko for barnet ved bruk hos ammende kvinner begrenset.

Morfin og andre opioidanalgetika kan brukes av kvinner som ammer. Det er ikke observert påvirkning av barnet, men eventuell risiko øker med behandlingstid og dose, særlig hvis barnet er under én måned gammelt, fordi barnets eliminasjon av legemidlet da er langsommere. Ved langtidsbruk bør derfor barnet observeres for døsighet, dårlig sugeevne og hypotoni (1,2).

Av de hostedempende morfinderivatene anser vi etylmorfin-preparater som mest aktuelle å bruke. Det finnes flere preparater med etylmorfin på det norske markedet, blant annet Cosylan og Solvipect comp. Det er ukjent hvor mye etylmorfin som går over i morsmelk, men i følge litteraturen er det lite sannsynlig at barnet påvirkes av virkestoffet (3). Cosylan inneholder imidlertid 4,6% etanol, og mulig effekt av alkoholinnholdet på barnet må eventuelt tas med i betraktning (3,4). Solvipect comp inneholder i tillegg guaifenesin som er et slimløsende stoff. Klinisk erfaring tyder på at dette kan brukes av ammende (5).
De godkjente preparatomtalene for begge de to nevnte preparatene angir at de kan brukes av ammende, men ikke over lengre tid på grunn av fare for tilvenning av barnet (6,7).

Noskapin kan være et mindre potent alternativ til etylmorfin, men dokumentasjon for hostestillende effekt av dette midlet er generelt gammel og dårlig. Stoffet passerer over i morsmelk i liten grad, og barnets dose er omtrent 0,5% av morens vektjusterte døgndose. Risiko for påvirkning av barnet er, ifølge to kilder, lite sannsynlig ved terapeutiske doser (8,9). Den godkjente norske preparatomtalen for Noskapin mikstur sier derimot at preparatet ikke skal brukes under amming fordi det er mulig at barn som ammes kan skades siden noskapin går over i morsmelk (10).

For de øvrige stoffene nevnt innledningsvis foreligger lite eller ingen opplysninger. Preparatomtalen for Tuxi mikstur (folkodin) angir imidlertid at det er ukjent hvor mye som går over i morsmelk, men at det er lite sannsynlig at barn som ammes påvirkes når moren bruker preparatet i terapeutiske doser (11).


Konklusjon:
Både etylmorfin og noskapin kan benyttes dersom det er indikasjon for hostedempende middel hos en kvinne som ammer. Stoffenes egenskaper tilsier at det kan være risiko for påvirkning av barnet, særlig ved høye doser og lang behandlingstid. Lavest mulig effektive dose og kortest mulig behandlingstid bør derfor tilstrebes.

1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2004: 1526.
2. Hale T, editor. Medications and mothers' milk: A manual of lactational pharmacology 2004; 11th ed.: 577-9.
3. RELIS database 2005; sp.nr. 1639, RELIS Midt-Norge, www.relis.no .
4. Felleskatalog 2006: 357.
5. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2004: 1510.
6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cosylan. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 2. februar 2006).
7. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Solvipect comp. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 29. januar 2001).
8. Al-Shurbaji A (red.). Läkemedel och amning. Noskapin. http://www.janusinfo.se/imcms/servlet/GetDoc?meta_id=3652 (29. mars 2006).
9. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2004: 1525.
10. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Noskapin. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 11. desember 2000).
11. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Tuxi. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 16. februar 2006).