Esomeprazol og risiko for magekreft

Fråga: En pasient har lest på internett at esomeprazol (Nexium) kan gi magekreft. Legen ønsker nærmere opplysninger om det er vitenskapelig hold i disse opplysningene. Har helse- og legemiddelmyndigheter utgitt retningslinjer om forsiktighet ved bruk (f.eks. ikke langtidsbehandling) eller annen form for anbefalinger i forhold til mulig kreftrisiko ved forskrivning av esomeprazol?

Svar: Protonpumpehemmeren esomeprazol er S-isomeren av omeprazol. De to preparatene (henholdsvis Nexium og Losec) antas derfor å ha liknende bivirkningsprofil. Omeprazol har vært på markedet i betydelig lengre tid enn esomeprazol, derfor foreligger mest dokumentasjon for omeprazol.

Bruk av esomeprazol/omeprazol og protonpumpehemmere generelt ved forskjellige former for gastrointestinale ulcerasjoner anbefales vanligvis for en begrenset behandlingstid (4-8 uker). Til pasienter med Zollinger-Ellison syndrom brukes protonpumpehemmere som langtidsbehandling (1). Ved bruk av esomeprazol eller andre protonpumpehemmere bør malignitet utelukkes forut for behandling for å unngå maskering av symptomer og forsinket diagnose. Bivirkninger som celleforandringer eller magekreft er ikke nevnt i preparatomtaler (1,2,3).

Det diskuteres stadig i fagmiljøene om langtidsbehandling med protonpumpehemmere kan øke risikoen for fremtidig ventrikkelkreft (4). Dyreforsøk og in vitromodeller, blant annet omtalt i 2001 i forbindelse med en norsk doktoravhandling (5), har vist at forhold som øker hormonet gastrin i ventrikkelen kan gi økt risiko for magekreft. Gastrin stimulerer produksjon av magesyre. Dersom sykdom eller legemiddelbruk nedsetter syresekresjonen i magesekken, kompenseres dette med økt syresekresjon som igjen kan føre til proliferering av endokrine celler (gastrinproduserende celler). Teoretisk kan biologisk effekt av vedvarende bruk av protonpumpehemmere og nedsatt syresekresjon medføre endokrin neoplasi, eller atrofisk gastritt som en forløper til kreft.

Det finnes imidlertid så langt ikke vitenskapelige bevis for økt risiko for magekreft ved behandling med esomeprazol eller andre protonpumpehemmere (4,6,7). I en kohortstudie ble det ikke funnet atrofisk gastritt i pasienter med gastroøsofagal refluks etter omeprazolbehandling i tre år, sammenliknet med kirurgi (8). Omeprazol som det første av flere registrerte protonpumpehemmerne har vært markedsført i ca 25 år, og er brukt av flere hundre millioner mennesker verden over. Legemiddelmyndigheter i Europa, USA og Japan har vurdert at disse midlene ikke representerer økt risiko for utvikling av kreft. Utvikling av kreft hos menneske kan imidlertid ta flere tiår, og det vil derfor kunne hevdes at det ikke foreligger tilstrekkelig klinisk langtidserfaring for å kunne si om funn fra dyr og in-vitro modeller er overførbare til menneske. Dette kan være bakgrunnen for at deler av fagmiljøet vil anbefale forsiktighet ved bruk av esomeprazol eller andre protonpumpehemmere over lang tid, spesielt til yngre pasienter (5).

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har nylig (juni 2006) publisert en vurdering av forskjeller i effekt av forskjellige legemidler (legemiddelgrupper) til behandling av gastroøsofageal reflukssykdom basert på tilgjengelig dokumentasjon (9,10). De konkluderer med at protonpumpehemmere er best mot alvorlig halsbrann (11). Sammenliknende dokumentasjon om langtideffekter er imidlertid begrenset, men mulig økt risiko for kreft er ikke funnet kommentert i rapporten (10).

Konklusjon
Dyreforsøk og in vitromodeller har vist at syrehemmende midler som protonpumpehemmere kan gi økt nivå av gastrin, som igjen kan gi økt risiko for magekreft. På teoretisk grunnlag diskuteres derfor muligheten for økt kreftrisiko ved humanbruk over lang tid og om forsiktighet bør anbefales. Imidlertid har utstrakt bruk av esomeprazol/omeprazol og øvrige protonpumpehemmere hittil ikke gitt holdepunkter for at slik økt risiko foreligger. Legemiddelmyndighetene har heller ikke gitt retningslinjer i forhold til mulig økt kreftrisiko ved bruk av esomeprazol eller andre protonpumpehemmere.

1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Losec Mups. www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 3. juni 2005).
2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Nexium. www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 3. april 2006).
3. Clinical Pharmacology © 2006 database. Esomeprazole/Omeprazole. Gold Standard Multimedia. www.cp.gsm.com (6. juli 2006).
4. Norsk elektronisk legehåndbok. Protonpumpehemmere. http://www.legehandboka.no/ (7. juli 2006).
5. Tveter NE. Økt kreftfare med sterke syrehemmere? http://www.ntnu.no/gemini/2001-01/03kreftfare.html (6. juli 2006).
6. Pohle T, Domschke W. Results of short- and long-term medical treatment of gastroesophageal reflux disease. Langenbecke Arch Surg 2000; 385: 317-23.
7. Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål universitetesykehus. Gastro-øsofagal refluks. http://www.gastrokir-ullevaal.com/reflukssykdom.htm (6. juli 2006).
8. Lundell L et al. Lack of effect of acid suppression therapy on gastric atrophy. Nordic GERD study group. Gastroenterology 1999; 117: 319-26.
9. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Vurdering av forskjeller i effekt av legemidler til behandling av gastroøsofageal reflukssykdom. http://www.kunnskapssenteret.no/index.php?back=2&;artikkelid=534 (7. juli 2006).
10. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Vurdering av forskjeller i effekt av legemidler til behandling av gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS). http://www.kunnskapssenteret.no/filer/06_GORS_nettversjon.pdf (7.juli 2006).
11. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Protonpumpehemjarar best mot alvorleg halsbrann. http://www.justmake.no/printerfriendly.php?articleid=533&;kundeid=841 (7. juli 2006)