Desogestrel til kvinne som ammer og mulige reaksjoner hos barnet

Fråga: En kvinne har fått desogestrel (Cerazette) som prevensjonsmiddel etter fødsel. Preparatet ble valgt fordi det er anbefalt som antikonsepsjon til ammende, og kvinnen har brukt preparatet i 3 dager. Barnet, som nå er seks uker gammelt, har akkurat i disse dagene fått store magesmerter og avføringsmønsteret er helt forandret. Store mengder avføring (tynt) som kommer en gang om dagen, i motsetning til 6-7 ganger om dagen tidligere. Mor lurer nå på om det kan være Cerazette som er årsaken til disse forandringene. Hun er selv spesialsykepleier og mener at hun ikke kunne relatere disse forandringene til noe annet. Barnet fullammes og det er ingen endringer i morens kosthold på det gjeldende tidspunkt.

Svar: Vi har ved gjennomgang av standard oppslagsverk, spesiallitteratur om legemidler og amming samt relevante databaser ikke funnet opplysninger om at desogestrel kan gi endringer i avføring (mengde, frekvens, konsistens) hos barn som ammes av mødre som tar dette legemidlet. Diaré, forstoppelse eller annen påvirkning på avføring er heller ikke ansett som bivirkninger hos pasienter som bruker hormonelle prevensjonsmidler, slik at det skulle være liten grunn til å forvente dette hos spebarn som eventuelt får slike legemidler tilført via morsmelk.

Cerazette (desogestrel) er et relativt nytt antikonsepsjonsmiddel av typen rene gestagenpreparater. Stoffet inngår også i kombinasjon med etinyløstradiol i p-pillen Marvelon, som har vært på markedet i lengre tid. Desogestrel (Cerazette) absorberes raskt etter peroral dosering og omdannes til etonogestrel. Det foreligger så langt lite dokumentasjon om langtidsoppfølging av diebarn, men 7 måneders data for desogestrel indikerer ingen risiko for barn som ammes. Etonogestrel påvirker ifølge godkjent preparatomtale ikke produksjonen av eller kvaliteten på brystmelk. Imidlertid skilles små mengder etonogestrel ut i brystmelken. Som en følge av dette kan 0,01-0,05 mikrogram etonogestrel per kg kroppsvekt per dag overføres til barnet (basert på et beregnet inntak av melk på 150 ml/kg/dag) (1,2).

Gestagener gir vanligvis liten eller ingen effekt melkeproduksjonen (3), og hemming sees kun når de gis i større mengder (4). Erfaring viser imidlertid at også lavere doser, som i minipiller, kan gi redusert melkeproduksjon hos noen kvinner. De som merker en slik effekt er gjerne kvinner som har marginal melkeproduksjon i utgangspunktet, og som får for lite melk i forhold til barnets behov når de begynner med minipiller. Det er en viss sammenheng mellom barnets næringsinntak og hvor mye avføring det har, men det er også store individuelle variasjoner i spebarns avføring, både når det gjelder mengde, frekvens og konsistens. Endringer i avføring hos spebarn som fullammes er normalt. Slike endringer kan komme plutselig og er vanligst i de første leveukene. Dette gir vanligvis ikke grunn til bekymring dersom barnet oppfører seg normalt, spiser godt og legger på seg som det skal (5).

Spebarns behov for mat kan endre seg brått, og ikke alltid i takt med morens melkeproduksjon ("økedager"). Det bør vurderes om det som oppfattes som magesmerter hos det aktuelle barnet skyldes sult. Moren kan eventuelt diskutere dette nærmere med lege/helsestasjon. Dersom moren ønsker å finne ut om endringene i barnets avføring har noen sammenheng med bruk av Cerazette kan hun seponere legemidlet (i en periode) for å se om avføringen forandrer seg igjen. Annen prevensjon i denne perioden er i så fall viktig .

En annen mulig forklaring på barnets endrete avføring er at det har fått en gastrointestinal infeksjon sammenfallende i tid med at moren startet med Cerazette. Slike infeksjoner er imidlertid uvanlig hos spebarn som fullammes (5). Andre ytre forhold som varme (sommervær) etc. kan også spille inn.

Generelt gjelder at perorale antikonsepsjonsmidler går i liten grad over i morsmelk. I ammeperioden anbefales vanligvis rene gestagenholdige prevensjonsmidler fremfor kombinasjonspille med østrogen og gestagen. Bakgrunnen er at rene gestagenpreparater har mindre påvirkning på produksjon av brystmelk, mens p-piller med innehold av østrogener kan redusere melkeproduksjonen pga påvirkning på prolaktin. P-piller som kun inneholder gestagener kan ha en doseavhengig innvirkning på melkeproduksjonen, men i de doser som vanligvis brukes for antikonsepsjon er dette som regel ikke noe problem (1).

Konklusjon: Vi har ikke funnet opplysninger om at desogestrel kan gi endringer i avføringsmengde, -frekvens eller -konsistens hos barn som ammes av mødre som tar dette legemidlet. Det er store individuelle forskjeller i spebarns avføringer. Endringer i avføring hos spebarn som fullammes er normalt og ikke grunn til bekymring dersom barnet virker tilfreds, spiser godt og legger på seg som det skal. Rene gestagenholdige prevensjonsmidler (minipiller) foretrekkes fremfor østrogenholdige perorale antikonsepsjonsmidler til kvinner som ammer, men også minipiller kan hos enkelte pasienter redusere melkeproduksjonen. Dette kan gi seg utslag i endret avføring, irritabilitet og uro hos barnet på grunn av for lite mat. Slike mulikeheter bør vurderes i det aktuelle tilfellet.

1. RELIS database 2005; spm.nr. 2769, RELIS Sør. (www.relis.no) .
2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cerazette. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 1. juni 2004).
3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (20. juli 2006).
4. Schaefer C, editor. Drugs during pregnancy and lactation 2001; 1st ed.: 287.
5. Rådgiver/helsesøster. Nasjonalt kompetansesenter for amming, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, pers. medd. 20. juli 2006.