Frågedatum: 2006-11-01
RELIS database 2006; id.nr. 3087, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Naproksen og risiko for fosterskader



Fråga: En kvinne med en rekke sykdommer og medfødt skade vurderer å bli gravid. Hun bruker fast Paracet (paracetamol), Paralgin Forte (paracetamol/kodein) og Napren E (naproksen), dessuten Nobligan (tramadol) og Somadril (karisoprodol). Hun har tidligere brukt Ibux og Brufen retard (ibuprofen), men har startet med Napren E i stedet. Hun er forberedt på å endre medisineringen i tilfelle graviditet. Hennes fastlege har frarådet bruk av Paralgin Forte, Nobligan og Somadril. Hun kontakter RELIS med spørsmål om Napren-E, ettersom hun har lest i Felleskatalogen at det er risiko for fosterskader, blant annet gastroschisis. Kan vi finne ut mer om dette?

Svar: I preparatomtalen i Felleskatalogen oppgis det at naproksen ikke skal brukes de siste tre månedene av svangerskapet og at bruk tidlig i svangerskapet kan gi økt risiko for abort, kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis. Risikoen synes å øke med dose og behandlingstid (1).

Det er publisert retningslinjer for behandling av kvinner med revmatisme under svangerskap og fødsel, og erfaringer med ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) som naproksen er kommentert der. I følge disse retningslinjene (2) kan NSAIDs hindre eller forsinke eggløsning slik at det blir vanskeligere å bli gravid. I konklusjonen står det at de ikke anses å være teratogene og kan brukes de første seks månedene av svangerskapet. Etter den tid kan de (unntatt acetylsalisylsyre i lave doser) forårsake lukking av ductus arteriosus in utero og redusere nyrefunksjonen hos fosteret. For kardiovaskulære misdannelser er det estimert at den absolutte risikoen øker fra under 1% til ca. 1,5 % (3). NSAIDs kan øke risikoen for spontanabort.

I litteraturen finner vi varierende opplysninger om risiko for forskjellige typer misdannelser etter bruk av de forskjellige NSAIDs. For gastroschisis har noen studier funnet en økt risiko etter bruk av acetylsalisylsyre i første trimester (2) og i noen tilfeller også for ibuprofen (4), men vi har ikke funnet spesifikke opplysninger for naproksen eller øvrige NSAIDs. I en studie var forekomsten på 6-7 tilfeller hos 110 barn med gastroschisis der mor hadde brukt henholdsvis ibuprofen og acetylsalisylsyre i første trimester, mens eksponeringen var på 3 barn av 220 i kontrollgruppen (5).

Norsk Revmatologisk Forening har lagt ut pasientinformasjon, også omtale av alle aktuelle legemidler, på sine hjemmesider (6).

Det er mulig å kontakte Senter for mødre med revmatisk sykdom på St. Olavs Hospital HF i Trondheim. De gir veiledning om behandling under graviditet og amming og kan nås på telefon 73 86 79 90.

Referenser:
  1. Felleskatalog 2006: 1040.
  2. Ostensen M et al. Anti-inflammatory and immunosuppressive drugs and reproduction. Arthritis Research & Therapy 2006, 8: 209.
  3. FASS Läkemedel i Sverige. http://www.fass.se/ (Sist endret: 4. juli 2006).
  4. Chambers CD et al. Human pregnancy safety for agents used to treat rheumatoid arthritis: adequacy of available information and strategies for developing post-marketing data. Arthritis Research & Therapy 2006, 8: 215.
  5. Torfs CP et al. Maternal medications and environmental exposures as risk factors for gastroschisis. Teratology 1996; 54: 84-92.
  6. Norsk Revmatologisk Forenings Internett-sider. http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=2310