Frågedatum: 1996-03-07
RELIS database 1996; id.nr. 309, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


En tablett trimetoprim etter samleie



Fråga: En apotekfarmasøyt har registrert flere resepter på trimetoprim med doseringen én tablett etter samleie. Hun ønsker å få vite hva som er rasjonalet for denne behandlingen, og når den brukes.

Svar: En del kvinner får cystitt (blærekatarr) i tilknytning til samleie. Det er ikke fastslått noen klar årsakssammenheng, men studier indikerer at kolonisering av urinrøret, og også deler av skjeden, med fekale bakterier har betydning ved gjentatte infeksjoner (1). Videre er det vist at bruk av pessar og/eller sæddrepende midler kan gi økt risiko for urinveisinfeksjoner (2,3).

I litteraturen (1,2,4) gis ulike råd for å forhindre blærekatarr etter samleie: vannlating etter samleie (postkoitalt), fullstendig blæretømming, ikke utsette blæretømming samt å unngå bruk av pessar og/eller sæddrepende midler. Til kvinner med gjentatte infeksjoner i tilknytning til samleie kan behandling med antibakterielt middel gitt enten som daglig profylakse eller som enkeltdose etter samleie være aktuelt (1,2,4,5). Postmenopausale kvinner med gjentatte urinveisinfeksjoner bør som regel prøve profylaktisk behandling med et østrogen-preparat (2).

Ulike antibakterielle midler er foreslått brukt som postkoidal endosebehandling: Trimetoprim-sulfametoxazol (1,5), nitrofurantoin (1,2,5), trimetoprim (2), fluorokinoloner (1) og cefalexin (1). Ved valg av preparat ser det ut til at man tar hensyn til blant annet bivirkningsrisiko, risiko for resistensutvikling og pris. Ulike anbefalinger i forskjellige land kan ha sammenheng med ulike terapitradisjoner. Hensikten med behandlingen er at det antibakterielle midlet skal gi bakteriedrepende aktivitet i urinen før bakteriene rekker å multiplisere seg. Dette innebærer at midlet som benyttes må utskilles raskt i nyrene etter inntak og gi høy urinkonsentrasjon. De fleste midler som er effektive i behandling av urinveisinfeksjoner har slik farmakokinetikk (1).

En kilde (1) anbefaler at kvinnene skal instrueres om å tømme blæren med en gang etter samleiet og før legemidlet tas for å minimalisere antall bakterier tilstede i blæren, og for å unngå unødvendig fortynning av legemidlet i urinen.

Referenser:
  1. Young LY, Koda-Kimble MA, editors. Applied Therapeutics. The clinical use of drugs 1995; 6th. ed.: 63-13.
  2. Apoteksbolaget, utgiver. Läkemedelsboken 95/96: 460.
  3. Hooton TH et al. Escherichia coli bacteriuria and contraceptive method. JAMA 1991; 265 (1): 64-9.
  4. Mandell GL et al, editors. Principles and practice of infectious diseases 1995; 4th ed.: 678.
  5. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 1996-97: 86.