Frågedatum: 2007-02-07
RELIS database 2007; id.nr. 3169, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Prometazin som alternativ til alimemazin ved søvnproblemer



Fråga: En lege har kontaktet et apotek med spørsmål om prometazin (Phenergan) kan brukes som alternativ til alimemazin (Vallergan) som sovemedisin siden begge legemidlene tilhører samme gruppe antihistaminer. Finnes det noen sammenliknende studier?

Bakgrunn for spørsmålet er at Vallergan tabletter nå kun finnes i småpakninger, og dette blir veldig dyrt for pasientene.

Svar: Alimemazin og prometazin er begge fentiazinderivater som er klassifisert som førstegenerasjons antihistaminer med sederende egenskaper. De har imidlertid begrenset dokumentasjon som hypnotika. Residualeffekter ("hang over") neste dag og antikolinerge bivirkninger er vanlig (1-4). Felles for alle sovemedisiner er at de bare er registrert for korttidsterapi, og vanligvis ikke anbefalt utover 2-4 uker (2).

Tradisjon for bruk av det ene fremfor det andre av disse to legemidlene synes å variere mellom ulike land. I amerikansk litteratur finnes kun prometazin omtalt, mens bruk av alimemazin synes å være/ha vært mer brukt i Europa, og kanskje særlig Skandinavia. Bruken av dem har også forandret seg over tid. I dag er det kun Vallergan (alimemazin) som har ulike former for søvnvansker som godkjent indikasjon i Norge (5), mens Phenergan (prometazin) synes å ha vært mer brukt som sovemiddel tidligere. I Norsk legemiddelhåndbok 1998-99 er både prometazin i doseringen 25-50 mg og alimemazin i dosering 10-50 mg angitt som aktuelle midler (6). Nåværende godkjente dosering for Vallergan er 10-30 mg 1/2-1 time før sengetid (5), det vil si noe lavere doseringen enn tidligere. Prometazin har lenger halveringstid enn alimemazin, henholdsvis 13 timer (7) og 5 timer (5), og vi antar at dette er årsaken til at man i de senere årene har gått bort fra å bruke prometazin som sovemiddel. Lang halveringstid medfører større grad av residualeffekter neste dag og risko for akkumulering av legemidlet. Vi har foretatt litteratursøk, men ikke funnet sammenliknende studier.

Konklusjon: Alimemazin og prometazin tilhører samme gruppe førstegenerasjons antihistaminer, og har begge sedative effekter. Begge kan derfor benyttes som sovemidler, men prometazin er mindre egnet enn alimemazin på grunn av lenger halveringstid og større risiko for residualeffekter og akkumulering.

Langvarig bruk av sovemidler er ikke anbefalt, og vi vil oppfordre legen til å diskutere bruk av sovemidler generelt med sine pasienter.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk.Terapianbefaling: Behandling av søvnvansker (SLK-publikasjon 2000:08) 2000: 11. http://www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____16973.aspx (7. februar 2007).
  2. Norsk elektronisk legehåndbok. Søvnløshet. http://www.legehandboka.no/ (7. februar 2007).
  3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. T5.2.2 Insomni http://www.legemiddelhandboka.no/ (7. februar 2007).
  4. RELIS database 2003; spm.nr. 461, RELIS Øst. (www.relis.no) .
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Vallergan. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 8. november 2005).
  6. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 1998/99: 326.
  7. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Phenergan. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 11. juli 2006).