Frågedatum: 2007-02-08
RELIS database 2007; id.nr. 3170, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Behandling av gravid kvinne med håndeksem



Fråga: En kvinne som er gravid i 12. uke er plaget med eksem på hendene. Legen spør om det medfører økt risiko for fosterskade dersom pasienten får forskrevet hydrokortison krem (Locoid). På grunn av infeksjon sekundært til eksemet vurderer legen dessuten å forskrive systemisk dikloksacillin (Diclocil) som en kur, alternativt lokalbehandling med kaliumpermanganat.

Svar: Kortikosteroider til lokal bruk
Det foreligger ingen grunn til å fraråde nødvendig lokal bruk av hydrokortison og andre glukokortikoider til gravide (1). Imidlertid frarådes bruk på større hudområder over lengre tid fordi det er sett redusert fødsels- og placentavekt ved systemisk langtidsbehandling med kortikosteroider til gravide. Det foreligger også en risiko for binyresuppresjon hos det nyfødte barnet. Lavpotente kortikosteroider bør foretrekkes (2).

Penicilliner til systemisk bruk
Lang klinisk erfaring gir ikke holdepunkter for skadelige effekter av dikloksacillin og andre penicilliner på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet. Dikloksacillin kan trygt brukes av gravide (1,3,4).

Kaliumpermanganat til lokal bruk
Kaliumpermanganat virker oksiderende og har uttørrende, adstringerende og desinfiserende effekt. Kaliumpermanganat har et bredt antimikrobielt spektrum, og virker på vegetative bakterier, sopp og virus i konsentrasjoner på 0,001-1,0 %. Lengre tids bruk vil kunne være en ulempe ved eksem på grunn av risiko for uttørking av huden. Hudnekroser er en sjelden bivirkning (5). En vurdering basert på de kjemiske egenskapene til de enkelte ionene i saltet sammen med lang generell brukserfaring i forbindelse med eksembehandling, gir ikke holdepunkter for systemisk absorpsjon av verken kaliumioner eller permanganat i mengder som gir økt risiko for fosterskadelig effekt (6). Oppdatert søk i Medline og Embase har ikke gitt nye opplysninger som kan belyse problemstilingen. Derfor bør eventuell nytte av en slik behandling veies mot begrenset dokumentasjon og usikkerhet ved teoretiske betraktninger av effekt.

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (8. februar 2007).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Locoid. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 25. november 2005).
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Diclocil. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 16. mars 2006).
  4. Källen B, Källen K. Läkemedel och fosterskador. http://www.janusinfo.se/gravreg/ (8. ferbuar 2007).
  5. RELIS database 2005; spm.nr. 832, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  6. RELIS database 2002; spm.nr. 529, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)