Cefaleksin og hudutslett hos barn

Fråga: En lite barn har fått utslett etter peroral behandling med cefaleksin (Keflex). Legen har selv vært i kontakt med Voksentoppen, Nasjonalt senter for astma og allergi, som ikke visste om man eventuelt kan prikkteste for cefaleksin. De opplyste forøvrig at enkelte allergiske reaksjoner kan skyldes nedbrytningsprodukter av antibiotika, og at man dermed ikke kan utelukke allergi mot et medikament ved å prikkteste. Legen vurderer muligens å foreta en peroral provokasjon for å avklare pasientens reaksjon, men vil gjerne ha litt bakgrunnsinformasjon. Derfor har han henvendt seg til sykehusfarmasøyt for nærmere opplysninger om det ved bruk av medikamentet er rapportert allergiske reaksjoner mot annet enn modersubstansen cefaleksin. Farmasøyten har parallelt kontaktet legemiddelprodusenten Merck for opplysninger om nedbrytningsstoffer av cefaleksin.

Svar: Urtikaria, kløe og utslett er kjente bivirkninger av cefaleksin. Legemidlet er kontraindisert ved cefalosporinallergi og type I reaksjon overfor penicilliner (anafylaksi, Quinckes ødem, urticaria). Forsiktighet må utvises hos pasienter med penicillinallergi eller annen allergi i anamnesen (1a,2).

Cefaleksin er et førstegenerasjons cefalosporin. Stoffet absorberes tilnærmet fullstendig etter oral administrasjon, og fordeles hurtig til vev og kroppsvæsker. Proteinbinding er ubetydelig, og halveringstid ca 1 time. Stoffet skilles ut uforandret via nyrene; 80-90 % av inntatt dose er eliminert i løpet av 8 timer (1a,2).

Ifølge henvendende lege kjenner ikke Voksentoppen til mulighet for prikktesting for å avklare mulig hypersensitivitet mot cefaleksin. Fürst medisinsk laboratorium (3) opplyser at det ikke utføres allergitesting på cefaleksin, og at IgE dessuten ikke har vært påvist i tilfeller der klinikken ga mistanke om penicillinallergi.

Cefaleksin tabletter foreligger som Keflex (EuroCept) (1a) og Cefalexin (Merck NM) (2). Preparatene skiller seg i liten grad når det gjelder hjelpestoffer. Det finnes kun et granulatpreparat av cefaleksin i Norge (Keflex granulat til mikstur) (1b). Generelt er det kun i sjeldne tilfeller grunnlag for å mistenke hjelpestoffer som mulig årsak til hypersensitivitetsreaksjon. Under følger en kort beskrivelse av aktuelle hjelpestoffer.

Natriumstivelsesglykolat (1a,2) inngår hyppig i perorale farmasøytiske formuleringer. Stoffet er non-toksisk og virker ikke irirterende. Inntak av store mengder per os kan være skadelig (4).

Magnesiumstearat (1a,2) brukes mye som hjelpestoff i farmasøytiske preparater. Stoffet anses generelt som non-toksisk ved peroral bruk. Inntak av store mengder kan imidlertid virke lakserende eller slimhinneirriterende (4,5).

Natriumlaurylsulfat (1b) er mye brukt i orale og topikale farmasøytiske preparater og innen kosmetikk (blant annet tannkrem). Hud- og slimhinne-/øyeirritasjon er særlig rapportert etter topikal applikasjon (4).

Stivelse - pregelatinert (1b) er en mye brukt flytende stivelsestype til fremstilling av perorale preparater. Stoffet anses uten toksisk eller irriterende egenskaper. Store doser per os bør likevel unngås (4).

Povidon (1a,2) er en polyvinylpolymer, og mye brukt som hjelpestoff i perorale preparater. Stoffet absorberes ikke fra GI-traktus eller slimhinner og anses som atoksisk. Det virker ikke irriterende på hud. Rapporter om bivirkninger av povidon gjelder særlig reaksjoner på injeksjonssted eller akkumulering etter intramuskulær injeksjon (4). Enkelttilfeller av hypersenstivitetsreaksjoner har vært rapportert (6).

Hypromellose (1a) brukes som tilsetningsstoff både i orale og topikale farmasøytiske formuleringer. Det er dessuten svært mye brukt i kosmetikk og næringsmidler. Hypromellose anses uten toksisk eller irriterende effekt, men inntak av store mengder kan gi laksativ virkning (4,5).

Glyserol (1a) forekommer naturlig i animalsk og vegetabilsk fett, og inngår som del av normalt kosthold. Glyserol absorberes raskt fra tarmen og metaboliseres til glukagon og CO2, eller inngår i kroppens fettsyntese. Glyserol er mye brukt i orale, oftalmologiske, parenterale og topikale farmasøytiske formuleringer, samt som tilsetningsstoff i næringsmiddelsindustrien. Bivirkninger er særlig knyttet til stoffets dehydrerende egenskaper. Forøvrig er det ikke assosiert med bivirkninger og anses generelt som ikke-toksisk og ikke-irriterende stoff (4).

Talkum (1a,2) er særlig brukt i tablettformuleringer. Det absorberes ikke systemisk (4).

Metylcellulose (1a,1b,2) er mye brukt som hjelpestoff i orale og topikale farmasøytiske formuleringer, samt innen kosmetikk- og næringsmiddelindstrien. Stoffet virker verken toksisk, allergisk eller irriterende. Metylcellulose absorberes ikke fra GI-traktus (4).

Laktosemonohydrat (2) benyttes hyppig som hjelpestoff innen kaspel- og tablettproduksjon. Bivirkninger av laktulose er særlig knyttet til laktoseintoleranse som i sjeldne tilfeller kan gi gastrointestinale symptomer (4).

Sakkarose (1b) inngår i en rekke næringsmidler og farmasøytiske preparater. Bivirkninger av sakkarose er primært knyttet til utvikling av karies, fedme og diabetes (4).

Sakkarinnatrium (2) gir sjelden bivirkninger i forhold til stoffets utstrakte anvendelse. Imidlertid er det rapportert enkelttilfeller av urtikaria, kløe og fotosensitivitet (4).

Makrogol 6000 (2) (polyetylenglykol) brukes i utstrakt grad i en rekke farmasøytiske preparater og forskjellige beredningsformer. Polyetylenglykol anses som non-toksisk, og jo høyere molekylvekt, desto mindre risiko for bivirkninger. Stoffet har heller ikke irriterende effekt. Store doser peroralt virker lakserende, mens hypersensitivitetsreaksjoner er rapportert ved bruk av topikale formuleringer (4).

Triacetin (2) (glycerol triacetat) brukes i orale farmasøytiske formuleringer og er vanligvis realtivt lite toksisk og ikke-irriterende (4).

Dimetikon (1b,2) er en emulgator og brukes i orale og topikale farmasøytiske formuleringer. Det kan virke irriterende på øye, men er ellers vurdert som lite irriterende og lite toksisk. Stoffet inngår også i kosmetiske produkter og i mat (4).

Metakrylsyre kopolymer (2), også kalt metylmetakrylat, brukes i fremstilling av tabletter; som bindemiddel og i drasjerlag. Bivirkninger av kopolymere av metakrylsyre er kun kjent fra eksponering ved fremstilling av bensement (7a).

Peppermynteolje (2) (Mentha piperita) kan virke irriterende og i sjeldne tilfeller gi hypersensitivitetsreaksjon (7b).

Xantangummi (1b) er en polysakkaridgummi med høy molekylvekt som inngår i en rekke perorale og topikale farmasøytiske formuleringer, samt i kosmetikk og næringsmidler. Det anses ikke toksisk eller irriterende i de mengder som benyttes i farmasøytiske preparater (4).

Jernoksid gult og rødt (E 172) (1a,2) brukes mye som tilsetningstoffer i perorale og topikale farmasøytiske preparater, samt i næringsmidler og kosmetikk. Jernoksid anses som ikke-toksisk og ikke-irriterende stoff (4,5).

Karmen (E 120) (2) (carmine) benyttes som fargestoff i legemidler, næringsmidler og kosmetikk. Det er rapportert få enkelttilfeller av hypersensitivitetreaksjon etter inntak av mat eller drikke med innhold av karmen (7c).

Erytrosin aluminium (E 127) (2) inngår som fargestoff i kosmetikk, nærings- og legemidler. Stoffet har ingen kjente bivirkninger (7d).

Titandioksid (E 171) (1a,2) er et hvitt stoff som brukes som opasifiseringsmiddel ved fremstilling av gelatinkapsler og tabletter, samt i næringsmidler og kosmetikk. Stoffet har ikke toksiske eller irriterende effekter (4,7e).

Guarana-imitasjon (1b). Guarana inneholder knuste korn av Paullinia cupana. Kaffein er det viktigste innholdsstoffet (7f).

Allurarød AC (1b) er et fargestoff som også brukes i næringsmiddel- og kosmetikkindustrien (7g).


Konklusjon
Hudreaksjoner som utslett, kløe og urtikaria er kjente bivirkninger av cefaleksin. Det er funnet lite holdepunkter for at hjelpestoffer kan gi hud-eller hypersensitivitetsreaksjoner. Reaksjon på hjelpestoffer er generelt sjeldne, men kan ikke fullt ut utelukkes. Hvorvidt små barn kan reagere anderledes på noen av hjelpestoffene er ikke kjent. Det er heller ikke kjent om barnet i det aktuelle tilfellet kan ha vært eksponert for andre agens i samme tidsperiode som kan forklare reaksjonen.

1. Statens legemiddelverk. Preparatomtaler (SPC) Keflex(a)/Keflex granulat(b). http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 23. juni 2005).
2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cefalexin "Merck NM". http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 11. mars 2005).
3. Overlege. Fürst Medisinsk Laboratorium, Oslo, pers. medd. 5. desember 2006.
4. Rowe RC, Sheskey PJ et al (editors). Pharmaceutical Excipients. Pharmaceutical Press and American Pharmacists Association. Electronic version; 1st ed. (søk desember 2006).
5. RELIS database 2006; spm.nr. 1847, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
6. Läkemedelsverket. Överkänslighet mot povidon, 27.10.2006. http://www.lakemedelsverket.se/Tpl/NewsPage____5403.aspx (1. desember 2006).
7. Sweetman SC, editor. Martindale. The Complete Drug Reference 2005; 34th ed.: 1714(a), 1283(b) 1057(cd), 1160(e), 1765(f), 1056(g).