Honningsalve - indikasjon og bruk i forhold til kortisonsalver?
Fråga: En kunde som bruker klobetasol (Dermovat) har spurt på et apotek om "Honningsalve" kan være noe for henne. Farmasøyten mener at byens sykehusapotek produserer en slik salve, og vil selv kontakte det for å høre om de kjenner til bruksområde(r) og hvem som vanligvis forskriver dette. Hun vil eventuelt kontakte leger som forskriver preparatet selv for å høre nærmere om bruksområder. I tillegg ønsker hun at RELIS gjør databasesøk for å finne opplysninger om indikasjon for bruk av salver som inneholder honning. Finnes det sammenliknende studier mellom honningsalve og kortisonpreparater?
Svar: RELIS er fra tidligere kjent med at salver som inneholder honning har vært og er i bruk flere steder i Norge. Det finnes sannsynligvis mange lokale varianter og "oppskrifter", og honningsalve er således ikke et entydig begrep. Vi har ikke oversikt over hvilke honningtyper som benyttes og eventuelle kvalitetskrav som stilles.
Honning er et av de eldste legemidlene man kjenner til og har vært benyttet i folkemedisinen mot ulike hudsykdommer som sår, eksem, psoriasis og flass. Honning reduserer inflammasjon, ødem og eksudasjon, fremmer tilheling, reduserer arrdannelse og stimulerer vevsregenerering (1).
Vi har ved søk i databaser (2,3) også funnet at topikal behandling med honning brukes mot ulike typer sår (stråleskadet hud, postoperative sår, brannsår), bleieutslett, solbrenthet, diabetiske fotsår og leggsår. Honning skal ha både antibakteriell, antifungal og antiviral effekt. Det finnes blant annet studier hvor honning er forsøkt som alternativ til aciklovir ved herpesinfeksjoner.
Honning kan forårsake allergiske reaksjoner, og noen honningtyper kan være infisert med sporer av Clostridium botulinum, som kan medføre botulismeforgiftning hos spe- og småbarn under 12 måneder (2,4).
Ved søk i Medline (3) fant vi at det er publisert flere studier hvor honning er forsøkt som behandling av ovennevnte eller andre sykdommer. I en del av studiene er det gjort sammenlikning med andre behandlingsalternativer, men vi har ikke sett nærmere på disse artiklene nå.
Det var spurt spesielt etter sammenliknende studier mellom honning og korison, og vi fant én studie (1) der honning var forsøkt i behandling av pasienter med atopisk dermatitt eller psoriasis. Man sammenliknet behandling med honningblanding (like deler honning, bivoks og olivenolje) med placebo (vaselin eller parafin) og blandinger av honning og kortikosteroider (betametason eller klobetasol) i ulike forhold. Man fant at honningblandingen ga betydelig bedring hos de pasientene som ikke sto på noen behandling på inklusjonstidspunktet og reduksjon i forbruk av kortikosteroider hos de som sto på slik behandling da de gikk inn i studien. Studien var imidlertid liten (totalt 21 pasienter) og hadde metodologiske svakheter (enkeltblindet, kort oppfølgingstid), og forfatterne konkluderer med at flere studier er nødvendig for å verifisere resultatene.
Konklusjon:
Honning har lang tradisjon som middel mot ulike hudsykdommer. Det foreligger noen resultater fra studier der man har sammenliknet honning med annen behandling, men dokumentasjon for effekt og sikkerhet er ikke tilstrekkelig til å kunne anbefale slik behandling. Honning kan forårsake allergiske reaksjoner, og anbefales ikke til barn under ett år på grunn av botulismeforgiftning.
- Al-Waili NS. Topical application of natural honey, beeswax and olive oil mixture for atopic dermatitis or psoriasis: partially controlled, single-blinded study. Complementary Therapies in Medicine 2003; 11 (4): 226-34.
- Natural Medicines Comprehensive Database. Honey. http://www.naturaldatabase.com/ (13. april 2007).
- Medline database, søk 13. april 2007.
- RELIS database 2005; spm.nr. 1072, RELIS Øst. (www.relis.no)