Frågedatum: 2007-08-23
RELIS database 2007; id.nr. 3398, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Uregistrert preparat (Pigmanorm) til gravid med kloasme



Fråga: En kvinne som er gravid i uke 30 er plaget med økt kloasme (pigmentflekker i huden). Hun har av hudlege fått preparatet Pigmanorm (produsent Widmer) på registreringsfritak. Dette er en krem med tre aktive virkestoffer: vitamin A syre, deksametason og hydrokinon. Fastlege spør om kvinnen kan bruke kremen en gang daglig i ansiktet på flekkene. Gjennomsnittlig behandlingstid er angitt til syv uker før effekt.

Svar: Pigmanorm produsert av Widmer/Tyskland inneholder virkestoffene hydrokinon, tretinoin (A-vitaminsyre) og hydrokortison, mens preparat med samme navn fra Widmer/Sveits inneholder hydrokinon, tretinoin (A-vitaminsyre), deksametason, dekspantenol, oktinoksat og avobenzon (1).

Vi har her utredet bruk av Pigmanorm inneholdende hydrokinon, vitamin A-syre og deksametason (2) i svangerskap. Siden kvinnen er gravid i 3. trimester og det muligens kan bli aktuelt å vurdere behandling også etter fødsel, har vi dessuten kort oppsummert tilgjengelige opplysninger om topikal bruk av innholdsstoffene i Pigmanorm til ammende.

Hydrokinon
Hydrokinon (ikke forveksle med hydrokinin), som primært hemmer utskillelsen av melanin i huden, brukes til topikal applikasjon ved hyperpigmenteringstilstander (3). Dyrestudier gir lite holdepunkter for økt risiko for medfødte malformasjoner etter eksponering for stoffet. Humandata mangler, og mulig påvirkning på foster kan derfor ikke fullt ut utelukkes (4). Det er ikke kjent om og i hvilken grad stoffet absorberes systemisk etter topikal applikasjon. Hydrokinon bør fortrinnsvis unngås til gravide, og kun brukes etter nøye avveining og på klar indikasjon (5,6). Det finnes heller ikke data om topikal bruk av hydrokinon til ammende. Selvom slik bruk neppe utgjør noen betydelig risiko for barnet, frarådes det til kvinner som ammer (7a).

Tretinoin/A-vitaminsyre
Lokal bruk av tretinoin gir ikke holdepunkter for økt risiko for fosterskader (8,9a). For sikkerhets skyld bør likevel eksponering i første trimester unngås (8). Selv om systemisk absorpsjon ved topikal applikasjon av tretinoin antas å være minimal, finnes det lite data om slik bruk til ammende (7b,10). Norsk legemiddelhåndbok anbefaler tilbakeholdenhet i ammeperioden (9b).

Deksametason
Topikal applikasjon av deksametason og andre glukokortikoider medfører ikke risiko for fosteret, og det er derfor ikke grunnlag for å fraråde nødvendig behandling (8,9c). Topikal applikasjon av glukokortikoider generelt anses forenlig med amming. Imidlertid bør hudpreparater med slike innholdsstoffer brukes med forsiktighet på brystene, og helst unngås, for å redusere unødig og direkte eksponering av barnet som ammes (9d).

Konklusjon
Basert på tilgjengelig dokumentasjon kan det vanskelig trekkes noen samlet konklusjon om sikkerhet av preparatet Pigmanorm til gravide og ammende med økt pigmentering i forbindelse med graviditeten. Vurdering av innholdsstoffene enkeltvis tilsier at topikal bruk av deksametason og tretinoin neppe medfører risiko for fosteret i det aktuelle tilfellet. For hydrokinon er derimot dokumentasjonen mangelfull, og anbefalingene går ut på at stoffet derfor helst bør unngås. Bruk av Pigmanorm til gravide bør derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle etter avveining mellom behov for behandlingen og mulig risiko for barnet. Vurderingen bør også inkludere at effekt først kan forventes etter flere ukers bruk. Begrensete opplysninger om to av innholdsstoffene, hydrokinon og tretinoin, i forhold til amming tilsier at bruk av Pigmanorm fortrinnsvis bør unngås i ammeperioden, så sant ikke behovet for behandling oppveier mulig risiko for barnet.

Referenser:
  1. Sweetman S (Ed), Martindale: The complete drug reference. London: Pharmaceutical Press. Electronic version, (Edition 2007, 23. august 2007).
  2. Pigmanorm. http://www.louis-widmer.ch/001lwd_030501_de.htm (23. august 2007).
  3. Sweetman SC, editor. Martindale. The Complete Drug Reference 2007; 35th ed.: 1439.
  4. Klasco RK (Ed): Teratogenic Information System (TERIS). Hydroquinone. REPRORISK® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (28. august 2007).
  5. Drugs in Pregnancy. Hydroquinone. www.safefetus.com/ (27. august 2007).
  6. Clinical Pharmacology © 2007 database. Hydroquinone. Gold Standard Multimedia. www.cp.gsm.com (27. august 2007).
  7. Hale TW, editor. Medications and mothers' milk: A manual of lactational pharmacology 2006; 12th ed.: 446(a), 872-3(b) .
  8. Källen B, Källen K. Läkemedel och fosterskador. http://www.janusinfo.se/gravreg/ (27. august 2007).
  9. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2004: 1484(a), 1531(b), 1458(c), 1510(d).
  10. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2005; 7th ed.: 1616-7.