Frågedatum: 2008-09-15
RELIS database 2008; id.nr. 3825, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Pregabalin og misbruk



Fråga: Lege ønsker aktuell info om pregabalin og gabapentin som mulige misbrukspreparater.

Svar: RELIS har tidligere behandlet lignende problemstilling (1). Hovedinnhold i denne utredning samt nye opplysninger er gjengitt under.

Man har tidligere vært av den oppfatning at avhengighets- og misbrukspotensialet til pregabalin er lavt, jmf diskusjon i EMEA (2). En avdeling innen det amerikanske justisdepartementet er ansvarlig for å klassifisere forskjellige substanser som skal gjenspeile potensialet for misbruk og avhengighet fordelt på en skala fra I (størst misbrukspotensiale) til V (3). Pregabalin er klassifisert som en "Schedule V controlled substance" i forhold til sitt potensiale for misbruk og avhengighet (4). I "Schedule I" finner vi f.eks. heroin og cannabis, i "Schedule II" finner vi f.eks. kokain og morfin, i "Schedule III" finner vi f.eks. buprenorfin og ketamin, i "Schedule IV" finner vi f.eks. benzodiazepiner og barbiturater, mens legemidler som inneholder små mengder kodein også er i "Schedule V" (3,5). Bakgrunnen for at pregabalin er klassifisert i "Schedule V" er at noen av de farmakologiske effektene kan ligne på effektene av diazepam og alprazolam. Eufori er rapportert hos 4% av pasientene i kliniske studier (6). Hallusinasjoner, depersonalisering og manglende hemninger er også rapportert for pregabalin (7). Pregabalin kan dermed tenkes misbrukt for sine positive psykologiske effekter. Symptomer på fysisk avhengighet som f.eks. insomni, kvalme, hodepine og diare er observert hos noen pasienter i kliniske studier etter brå seponering av pregabalin (4). Noen har antydet at pregabalin gir en mindre grad av fysisk eller psykisk avhengighet ift benzodiazepiner (4), mens andre sammenligner den lave forekomsten av abstinenssymptomer etter seponering av pregabalin med den ved seponering av andre sentralnervøst aktive legemidler (for eksempel antidepressiva), noe som ikke nødvendigvis er tegn på avhengighet (2).

I studier som er utført av produsenten har pregabalin vært effektiv i behandling av flere angsttilstander, spesielt generalisert angst (8,9). Pregabalin har også vært brukt til avvenning av benzodiazepiner (10,11). En nyere publikasjon (11) viser til at 4 kvinner med langtids bruk av høydose benzodiazepiner fikk pregabalin i doser på 225-600 mg. Seponering av benzodiazepiner var vellykket uten forverring av angst. Bivirkninger av pregabalin var milde og forbigående.
Data fra kliniske studier tilsier at intermitterende bruk av pregabalin gir belønning (liking), men kontinuerlig bruk forsterker ikke motivasjonen (wanting) for å skaffe legemiddelet (4). En studie undersøkte 15 misbrukere av dempende stoffer. Disse fikk en engangsdose på 450 mg pregabalin og beskrev dette som "god ruseffekt", "høyhet" og "liking" i en grad som kunne sammenlignes med 30 mg diazepam (6).

Når det gjelder gabapentin er dette legemiddel farmakodynamisk sett relativt likt med pregabalin, men skiller seg med tanke på farmakokinetiske egenskaper. Gabapentin er ikke på listen over "Schedule controlled substances" (3) og har vært ansett for å ha et lavt misbrukspotensiale. Gabapentin har internasjonalt vært mye brukt for å redusere symptomer ved nedtrapping av blant annet benzodiazepiner, narkotika og alkohol, men dette er omdiskutert. Det er imidlertid de siste årene kommet rapporter på misbrukspotensial ved bruk av gabapentin hos inidivider som tidligere har vært eksponert for vanedannende substanser. Misbruk har vært beskrevet hos tidligere kokain- og alkoholmisbrukere (12-14), men det har vært i bruk av gabapentin i daglige doser over 2400 mg.

Konklusjon
Tilgjengelige data er tildels motstridende, men tyder på at pregabalin kan gi positive psykologiske effekter, som f.eks. eufori. Effektene vedvarer sannsynligvis ikke over tid, og misbrukspotensialet for pregabalin er sannsynligvis mindre enn for benzodiazepiner. Det anbefales forsiktighet ved forskrivning til personer med økt misbrukstendens.
Når det gjelder gabapentin er dette legemiddelet relativt mye brukt, og brukes bl.a.for å redusere abstinenssymptomer i nedtrapping av benzodiazepiner. De siste årene er det imidlertid beskrevet misbruk av gabapentin i daglige doser over 2400mg.

Referenser:
  1. RELIS database 2007; spm.nr. 4489, RELIS Vest. (www.relis.no ).
  2. EMEA. Scientific discussion. Lyrica. http://www.emea.europa.eu/humandocs/PDFs/EPAR/lyrica/Lyrica%20H-546-II-04-AR.pdf (20. mars 2005).
  3. Drug enforcement administration. Schedules of controlled substances: placement of pregabalin into schedule V. Final rule. Fed Regist 2005; 70: 43633-5.
  4. Blommel ML, Blommel AL. Pregabalin: an epileptic agent useful for neuropathic pain. Am J Health Syst Pharm 2007; 64: 1475-82.
  5. U.S. Department of Justice. Drug enforcement Administation. Section 1308. Schedules of controlled substances. http://www.deadiversion.usdoj.gov/21cfr/cfr/2108cfrt.htm (16. september 2008)
  6. Clinical Pharmacology © 2008 database. Pregabalin. Gold Standard. http://www.clinicalpharmacology.com (2. april 2008).
  7. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Lyrica. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: Juni 2007).
  8. Montgomery SA, Tobias K et al. Efficacy and safety of pregabalin in the treatment of generalized anxiety disorder: a 6-week, multicenter, randomized, double-blind, placebo-controlled comparison of pregabalin and venlafaxine. J Clin Psychiatry. 2006; 67(5): 771-82
  9. Feltner D, Wittchen HU. Long-term efficacy of pregabalin in generalized anxiety disorder. Int Clin Psychopharmacol. 2008; 23(1): 18-28.
  10. Biermann T, Bleich S, Kornhuber J, Hillemacher T. Pregabalin in benzodiazepine withdrawal. Pharmacopsychiatry. 2007;40(6): 292-3.
  11. Oulis P et al. Pregabalin in the discontinuation of long-term benzodiazepine use: a case-series. Int Clin Psychopharmacol. 2008; 23(2): 110-2.
  12. Pittenger C, Desan PH. Gabapentin abuse, and delirium tremens upon gabapentin withdrawal. J Clin Psychiatry 2007; 68(3): 483-4.
  13. Reccoppa L et al. Gabapentin abuse in inmates with prior history of cocaine dependence. Am J Addict. 2004;13 (3): 321-3.
  14. RELIS database 2007; spm.nr. 2478, RELIS Øst (www.relis.no)