Frågedatum: 2008-09-24
RELIS database 2008; id.nr. 3832, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Forskjellig oppløsningshastighet for imidazol vagitorier



Fråga: En apotekfarmasøyt lurer på om det er forskjell i oppløsningshastighet mellom klotrimazol (Canesten) vagitorier og ekonazol (Pevaryl) vagitorier. Disse preparatene er formulert på to forskjellige måter. Hun opplever at mange kvinner får gjentatte soppvaginitter til tross for behandling med Canesten og lurer på om en mulig årsak til dette kan være at vagitorien ikke løser seg godt nok opp i skjeden. Hun spør også om det er observert resistens mot klotrimazol.

Svar: Vulvovaginitt er en fellesbetegnelse på infeksjon i vulva og/eller vagina fremkalt av patogene eller potensielt patogene mikrober. Vaginitter kan skyldes soppinfeksjon (gjærsopp/candida albicans) eller bakteriell infeksjon (bakteriell vaginose). Av hensyn til riktig medikamentell behandling og øvrige praktiske råd og veiledning, er det imidlertid viktig å få stilt sikker diagnose. Spesielt ved residiverende infeksjoner bør derfor pasienten oppsøke lege (1,2).

Hos kvinner i fertil alder finnes normalt potensielt patogene mikrober i vagina. Diabetes, graviditet, østrogenmangel (ved overgangsalder), eller systemisk bruk av glukokortikoider og antibakterielle midler, er alle tilstander som kan påvirke den normale bakteriefloraen og øke risiko for vulvovaginitt. Slike forandringer kan gi symptomgivende vaginitt. Mikrober som kan forårsake vulvovaginitt er candida, trichomonas vaginalis, herpes virus, humant papilloma virus (HPV), klamydia, syfilis eller gonoré. I tillegg kan vulvovaginitt skyldes bakteriell vaginose hvor de normalt forekommende laktobasillene er erstattet av en blandingsflora dominert av gardnerella, mykoplasma og anaerobe bakterier (1).

Antimykotiske midler som klotrimazol og ekonazol (imidazolpreparater) er begge førstevalg ved behandling ved candidavaginitt (1). Det er derfor liten grunn til å tro at det foreligger vesentlige forskjeller i behandlingseffekt mellom de to preparatene. Total imidazoldose er angitt å være viktigere enn behandlingsvarighet, og depotpreparat kan bidra til bedret compliance. Overbehandling med antimykotika er utbredt og kan gi kronisk ubehag, smerter eller brenning i vulva uten klinisk påvisbare funn (vulvodyni). Ved residiv er systemisk behandling førstevalg, samtidig som man forsøker å få kontroll med årsakene som ligger til grunn for tilbakefall (1,2).

Canesten vagetorier (klotrimazol) er formulert som en tablett (3), mens Pevaryl/Pevaryl Depot (ekonazol) er en fettholdig stikkpille (4). Data om henfallstid eller oppløsningshastighet angis vanligvis ikke i preparatomtaler, men kan muligens skaffes ved direkte henvendelse til produsent.

Resistenssituasjonen for klotrimazol anses god. Primært resistente varianter av følsomme sopparter er svært sjeldne. Utvikling av sekundær resistens hos sensitive sopparter er hittil bare observert i enkelte isolerte tilfeller ved terapeutiske forhold (3). Primær eller sekundær resistens er ikke påvist for ekonazol, og heller ingen kryssresistens (4).

Konklusjon
Klotrimazol og ekonazol er begge førstevalg ved candidavaginitt. Henfallstid/oppløsningshastighet for vaginal tablett (tørrstoff) eller vaginal stikkpille (fettbasert) er neppe av avgjørende betydning for behandlingseffekt. Ved infeksjoner i skjeden er imidlertid sikker diagnose viktig for å skille mellom soppinfeksjon og bakteriell vaginose og dermed bidra til riktig medikamentell behandling. Dette gjelder spesielt i residiverende tilfeller. Resistens er ikke et aktuelt problem i forhold til bruk av nevnte imidazolforbindelser.

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (29. september 2008).
  2. Norsk elektronisk legehåndbok. http://www.legehandboka.no/ (29. september 2008).
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Canesten vaginatablett. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 16. april 2007).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Pevaryl/Pevaryl Depot vagetorium. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 8. november 2005).