Frågedatum: 2009-02-06
RELIS database 2009; id.nr. 3986, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Behandling av folliculitis decalvans og amming



Fråga: En kvinne, opprinnelig fra Eritrea, som ammer et ca 3 måneder gammelt barn har fått diagnosen folliculitis decalvans (har muligens hatt sykdommen i et par år), og det er aktuelt å starte behandling.
Standardbehandling for sykdommen er rifampicin (Rimactan) 600 mg peroralt 1 gang daglig og klindamycin (Dalacin) 300 mg peroralt 2 ganger daglig i 10 uker.
Hudlegen spør om disse medikamentene kan brukes når kvinnen ammer eller om det finnes alternativ behandling som kan benyttes.
En mulighet kan være å utsette behandling til etter at kvinnen har sluttet å amme dersom alternative legemidler ikke finnes.

Lokalbehandling med klindamycin (Dalacin liniment) antas ikke å ha effekt fordi lesjonene sitter dypt i hodebunnen.

Svar: Folliculitis decalvans er en inflammatorisk sykdom karakterisert ved pustelaktig follikulitt som fører til arrdannende hårtap. Lidelsen behandles systemisk med antibiotika i kombinasjon med rifampicin. Systemisk og/eller topikal bruk av steroider, og retinoider systemisk er også angitt som mulige behandlingsalternativer (1).

Klindamycin
Overgang av klindamycin i morsmelk er liten (2). Etter en peroral enkeltdose er dosen et diebarn får i seg beregnet til ca 1,4 % av morens vektjusterte dose. Ved gjentatte doseringer utgjør barnets dose omtrent 6 % av morens vektjusterte dose (3). En annen kilde oppgir at mengde klindamycin i morsmelk representerer en barnedose tilsvarende 1-2,5 % av morens vektjusterte dose, avhengig av doseringsregime (4).
Klindamycin kan påvirke bakteriefloraen i magetarmkanalen, men risiko for diaré og candida-trøske hos barn som ammes anses som lav (3,4,5a,6a). Det er rapportert to tilfeller av blod i avføringen hos diebarn av mødre som fikk klindamycin intravenøst, i kombinasjon med gentamicin, men uten at sikker årsakssammenheng ble fastslått (3,5a,6a). Samtlige gjennomgåtte kilder anser at klindamycin er forenlig med amming.

Rifampicin
Rifampicin skilles i liten grad ut i brystmelk (2,7). Begrenset dokumentasjon tilsier at diebarn får i seg ca 2 % av morens vekstjusterte enkeltdose (7). Det er ikke funnet rapportert tilfeller av uheldig effekt på diebarn. Selv om kliniske data mangler, anses risiko for påvirkning av barnet som minimal. Behandling med rifampicin er vurdert forenlig med amming (2,5b,6b,7,8).

Konklusjon
Både rifampicin og klindamycin går i liten grad over i morsmelk. Begge medikamentene anses forenlige med amming, selv om det spesielt for rifampicin foreligger lite kliniske data.
Etter vår vurdering er det derfor ikke grunnlag for å velge annen terapi eller utsette behandlingen til ammeperioden er forbi. Likevel bør barnet observeres med hensyn på eventuelle gastrointestinale bivirkninger av mors medikamentelle behandling. Det kan forøvrig også hende at barnet i løpet av behandlingsperioden gradvis går over fra å bli fullammet til å få blandingsernæring. Dermed vil risiko ved eksponering for de aktuelle legemidlene kunne reduseres ytterligere.

Referenser:
  1. Wolff K, Goldsmith LA et al. Fitzpatrick's dermatology in general medicine 2008; 7th ed.: 773.
  2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (10. februar 2009).
  3. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Läkemedel och amning. Klindamycin. http://www.janusinfo.se/imcms/servlet/GetDoc?meta_id=3652 (10. februar 2009).
  4. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed): Clindamycin. http://toxnet.nlm.nih.gov/cgi-bin/sis/htmlgen?LACT (søk 10. februar 2009).
  5. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2008; 8th ed.: 384(a), 1610(b).
  6. Hale TW, editor. Medications and mothers' milk: A manual of lactational pharmacology 2008; 13th ed.: 216-7(a), 838-9(b).
  7. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Läkemedel och amning. Rifampicin. http://www.janusinfo.se/imcms/servlet/GetDoc?meta_id=3652 (10. februar 2009).
  8. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed): Rifampin. http://toxnet.nlm.nih.gov/cgi-bin/sis/htmlgen?LACT (søk 10. februar 2009).