Systemisk effekt av rektalt prednisolon

Fråga: Et lite barn (2,5 år) skal ha systemisk prednisolon for behandling av langvarig nyresykdom og astma. Dosering: Opptil 40 mg. Barnet kaster opp prednisolon mikstur og nekter å svelge prednisolon tabletter. Legen vil forsøke med rektal administrasjon av prednisolon i form av stikkpiller og har kontaktet apoteket for produksjon. Apoteket ønsker dokumentasjon på eventuell systemisk effekt av prednisolon etter rektal administrasjon før de påtar seg å produsere preparatet.

Svar: Gjennom litteratursøk har vi funnet noe litteratur angående rektal administrasjon av prednisolon (1-6,10,11). Ikke noe av denne litteraturen omhandler barn spesielt og de omhandler utelukkende rektal administrasjon av prednisolon for lokal effekt ved ulike tarmsykdommer.

Enkelte forfattere har gjort undersøkelser når det gjelder absorpsjon av prednisolon over rektalslimhinnen, noe som vil være ufordelaktig ved ønske om lokal effekt. Denne absorpsjonen er variabel og ulike prednisolonsalter absorberes i ulik grad (1-5). Absorpsjonen ser ut til å være høyere hos individer med normal tarm. Det saltet som viser best rektal absorpsjon er prednisolon-21-fosfat (synonymer: prednisolon natrium fosfat, prednisolon dinatrium fosfat)(4,5,7). De formuleringene som har blitt brukt i disse undersøkelsene, er rektalløsninger, klyster og skum. Alle disse formuleringene er tilgjengelige som farmasøytiske spesialpreparater. I tillegg finnes også prednisolon stikkpiller som spesialpreparat, i styrken 5 mg (8,9). Prednisolon formulert som klyster er også tilgjengelig på det norske markedet (Pred-Clysma).

Andre forfattere har undersøkt spredning av prednisolon i tarmen etter bruk av ulike rektale formuleringer, inkludert stikkpiller (10,11). Prednisolon stikkpiller i hydrofil grunnmasse oppnådde bedre spredning enn tilsvarende i hydrofob grunnmasse. Dette indikerer størst absorpsjon av prednisolon fra hydrofile stikkpiller, uten at dette er nærmere undersøkt. Vi har ikke bakgrunn for å si at det ikke vil oppnås tilfredsstillende systemisk effekt ved rektal administrasjon av prednisolon, selv om absorpsjonen over rektalslimhinnen er variabel. Ettersom pasienten behandles ved et sentralsykehus bør det, dersom man velger å gi prednisolon rektalt, vurderes å ta blodprøver over et visst tidsrom for å fastslå at plasmakonsentrasjonen av prednisolon er tilfredsstillende. Det foreligger få opplysninger om terapeutisk plasmakonsentrasjon, men to kilder oppgir verdiene 0,65 mg/l (12) og mellom 116 og 248 microg/l (0,116 - 0,248 mg/l etter en oral vedlikeholdsdose på 10 mg)(13).

1. Halvorsen S et al. On the absorption of prednisolone disodium phosphate after rectal administration. Scand J Gastroenterol 1969 581-84
2. Lee DAH et al. Plasma prednisolone levels and adrenocortical responsiveness after administration of prednisolone-21phosphate as a retention enema. Gut 1979 20 349-55
3. Powell-Tuck J et al. Plasma prednisolone levels after administration of prednisolone- 21-phosphate as a retention enema. Br Med J 1976 1 193-95
4. Lee DAH et al. Rectally administrated prednisolone - evidence for a predominantly local action Gut 1980 21 215-18
5. McIntyre PB et al. Therepeutic benefits from a poorly absorbed prednisolone enema in distal colitis. Gut 1985 26 822-24
6. Peppercorn MA. Advances in drug therapy for inflammatory bowel disease. Ann Intern Med 1990 112 50-60
7. Merck Index 13. Ed. 1224
8. Anonymous. Rectal topical corticosteroid preparations. Drug Ther Bull 1991 29 17 66-8
9. British National Formulary 28 1994 44
10. Wood E et al. The spread of foam and solution enemas. Int J Pharmaceutics 1985 25 2 191-97
11. Sadahiro S et al. Pharmaceutical characterization of corticosteroid suppository treatment for ulcerative colitis. Digestive Diseases and sciences 1992 37 12 1898-1902
12. Black DB. Handbook of clinical pharmacokinetic data. 1992 99
13. Dollery C. Therapeutic Drugs 1991 2 200